Ceriana ligger i Liguria, nordvest i Italia.

MIDDELALDERKLYNGE: Ceriana ligger 370 m.o.h. og har 1280 innbyggere. © Foto: Margaret M. de Lange

Mange av oss drømmer innimellom om det søte liv i Italia. Men noen av oss lar utenlandsfantasiene bli virkelighet.

Juni og Lars Hjartholm Torjusson har realisert feriedrømmene sine i Italia - og det på familiebudsjett. Familien betalte 300.000 kroner for leiligheten og har brukt 400.000 kroner på rehabilitering.

Det begynte med en uanselig boligannonse; «Appartamento in centro storico» - leilighet i gamlebyen. Det er Lars som har funnet den, og han mener det er på tide å pakke kofferten.

To dager etter står hele familien på en terrasse og skuer utover skogkledde åser i Liguria, i Nord-Italia.

En varm duft av blomster, fiken og Vespa river i nesen. Det lokker. Samtidig: Smugene er trange og mørke. Og forfallet er slående. Det skremmer.

Et nummerskilt med tallet 13 henger ved en avskallet inngangsdør. Men Juni lukker øynene for det dårlige varselet. Hun kjenner suget, og vet at det er dette hun vil ha.

Godt forberedt

Dette skulle ikke være et impulskjøp. Familien hadde snakket om å finne et fast sted i Italia i over fire år nå.

Lars har studert i Milano og kjenner språket og kulturen, mens Juni bare er konstant nyforelsket i landet. De hadde stadig vendt tilbake og de hadde vurdert mange postkortlandsbyer. Nå var de her igjen, og denne gangen skulle det bli mer enn bare prat.

Men det var ikke bare magefølelsen som hadde fått bestemme.

- Vi har gjort god research i forkant, både i felten og på nettet. Det viktigste vi gjorde var å sjekke at landsbyen var levende, forteller Juni.

Familien Hjartholm Torjusson på plass i Ceriana

ITALIAFRELST FAMILIE: Juni sammen med døtrene Ella Fiola og Lisa Lubelia. © Foto: Lars Hjartholm Torjusson

Utgangsdøren leder rett ut til trange smug

INNGANG FRA TRANGE SMUG: Landsbyen ble grunnlagt av romerne, de eldste bygningene er fra 1100-tallet. © Foto: Margaret M. de Lange

Junis tips når du leter

  • Sjekk de lokale demografiske forholdene: Ser du etter et levende sted, bør du unngå steder der befolkningstallet synker.
  • Unngå impulskjøp: Selv om du faller pladask, ta deg god tid. Bo noen dager på stedet og gjør deg kjent.
  • Tilgjengelighet: Selv om stedet er avsidesliggende, bør det ikke ligge for langt unna en flyplass som opereres av lavprisselskaper. Blir det for dyrt og langt, risikerer du å ikke bruke boligen så mye som du hadde tenkt.

Ved å gå inn på kommunens nettsider kunne de lese at befolkningstallet var stabilt, altså at det ikke var på vei til å bli en spøkelsesby. Landsbyen hadde både skoler og barnehager, noe som vitner om at dette er et sted folk blir boende.

Stedet blir tidvis rammet av flom, når smeltevannet fra Alpene får elven i dalføret til å gå over sine bredder. Da må innbyggerne i landsbyen i sving for å hjelpe hverandre.

- De jevnlige naturkrisene har bidratt til å skape en dugnadsånd og et nært samhold i den lille landsbyen, og det er fint å ha tilknytning til en slik kultur.

Definerte ønsker

Utgangspunktet var avklart. Leiligheten skulle være rimelig, helst under 300 000 kr, og ikke for stor. Slik ønsket de å unngå å få dårlig samvittighet hvis de ikke brukte stedet nok.

I tillegg er en liten leilighet enklere å pusse opp og billigere å holde varm.

Sjøutsikt, basseng og hage var aldri aktuelt. Straks de aksepterte å være et kvarters kjøretur fra havet, åpnet det seg flere muligheter.

- Vi ønsket ikke fred og isolasjon. Vi ønsket å bo blant mennesker og ville gjerne være del av et autentisk dagligliv. Det blir man ikke hvis man kjøper en leilighet i en fancy turistby. Da blir man bare én i mengden, og når sesongen er over blir stedet forlatt.

Tett på Italia

- Det fine med å bo et sted der ingen snakker engelsk er at man er plent nødt til å lære seg språket.

Snakkevillige mennesker er det nok av i Ceriana. Før Juni og Lars la inn et formelt bud, forsøkte de å danne seg et bilde av hvordan hverdagslivet kom til å fortone seg.

Ella og Lisa på handletur i Ceriana

DUO PÅ HANDLETUR: Ella og Lisa er i ferd med å bli et kjent innslag i landsbybildet i Ceriana. © Foto: Juni Hjartholm Torjusson

Husk formalitetene

Når følelser og fornuft har fått si sitt og valget er tatt, er det fremdeles mye som kan gå galt. Derfor bør du vurdere følgende:

  • Det kan være lurt å leie før du kjøper, slik at du er kjent med området.
  • Megler eller agent? Agenter selger på vegne av utbygger og har ikke samme ansvar som en megler.Flere og flere italienske meglere kan engelsk, eller har ansatt noen som kan engelsk.
  • Søk råd. Sett deg inn i lover og regler som gjelder i det landet du skal kjøpe bolig.
  • Sjekk reguleringsbestemmelsene i området. Forsikre deg om at selger har hjemmel i eiendommen.
  • Sørg for at du får bevis for innbetalt beløp og få garanti for beløpet gjennom megler eller advokat.

Kilde: Norsk Megling og Kredittilsynet

- På piazzaen er det stadig liv, som i en Fellini-film, og vi blir møtt med et buongiorno på dagen og buonasera på kvelden.

Hos slakteren er det kø. Den er ikke alltid så lang, men det tar likevel tid. Folk slår av en lengre prat, selv om de bare skal ha et biffstykke. Og når vi krysser gaten til bakeren er det på´n igjen, og ennå har vi ikke vært hos grønnsakhandleren.

Familien bruker over en time bare på å fylle handleposen.

- Det er akkurat det som er så fint, mener Juni.

Familien slo fast at omgivelsene bød på de rette klisjeene. Men hva var det egentlig de hadde kjøpt? Hva med selve leiligheten?

Her kunne stygge ord vært på sin plass. Men Juni har sin egen måte å si det på:

- Vi kjøpte en terrasse med et sted å bo i når vi ikke satt på terrassen.

Terrassen var hovedmotivet for kjøp av akkurat denne leiligheten

DET SØTE UTELIV: Familiens fantasi og ståpåvilje er unik. Men dragningen mot å dyrke det gode liv på en slik terrasse er temmelig uoriginal. Kurvmøblene og parasollen er fra Ikea i Genova, putetrekkene er sydd av kjøkkenhåndklær, mens det stripede teppet er fra Lexington. © Foto: Margaret M. de Lange

Forlatt hule

Utsikten er strålende, innsiden er skrekkelig. Boligen ligner mer på en forlatt hule enn en leilighet.

Utgamle rør har lagd rustrenner nedover avskallet murpuss. Skoddene er i ferd med å gå i oppløsning, og sprukne strømledninger er stedvis gjenmurt med sement.

Juni og Lars var ikke ute etter høyglansede flater og rette vinkler, men boligens beskaffenhet hadde passert sjarmstadiet for lenge siden.

Her er det ikke nok å feie gulvet og svinge malerkosten.

Forvandlingen er total

FØR OG ETTER: Badet måtte bygges opp fra grunnen av. © Foto: Privat/Margaret M. de Lange

Tips til oppussing i utlandet

  • Prosjektleder. Bruk en bygningsingeniør som kontaktperson. Han har greie på strøm, vann, det byggtekniske og det byråkratiske. Men sjekk referansene først.
  • Kontrakter. Det er viktigere enn noensinne å ha kontrakt på alle tjenester og avklare alle priser på forhånd. Med papirene i orden står du langt sterkere dersom det skulle dukke opp uoverensstemmelser.
  • MMS. Prosjektlederen bør ha mobiltelefon med kamera. Slik kan man kommunisere raskt og presist og forebygge uheldige løsninger.
  • Lokale håndverkere. Velg håndverkere fra nærmiljøet slik at de er lettere å få tak i ved senere anledninger.

Motivert for ekstrem oppussing

Jobben de står foran skremmer vannet av de fleste.

Mange kjenner på frykten for å få dårlige håndverkere på besøk - det betyr misforståelser, brutte avtaler og skjulte utgifter.

Juni og Lars har valgt seg ekstremutgaven - et rehabiliteringsprosjekt i utlandet, på et sted man må reise med fly til for å besøke, og forholde seg til mennesker som snakker et annet språk med en annen kulturbakgrunn.

Men familien har motivasjonen i orden. Dette er et livsprosjekt - og tanken på å være en del av en italiensk landsbyidyll holder oppussingslysten oppe. Men hvor begynner man?

Entreen har gjennomgått store forandringer

FØR OG ETTER: Entreen er knapt til å kjenne igjen. © Foto: Privat/Margaret M. de Lange

Snarveien til bolig i Italia

Deler du Juni og Lars' drøm, men mangler motet, initiativet eller tålmodigheten til å gjøre som dem? Da kan det være aktuelt å kontakte et firma som hjelper til både med å finne den rette eiendommen og å lede oppussings- eller restaureringsprosjektet.

Les mer:

Italia Estate

Dolcevita.no

Plan og virkelighet

Via megler og bygningsingeniør fikk de satt et kobbel av murere i sving. Det var da drømmen ble satt på prøve.

- Vi hadde lange møter, og forklarte i detalj hva vi ønsket oss. Vi følte oss i overkant pirkete, men det var viktig å ha kontroll. Vi lagde presise plantegninger og markerte med sprittusj der bryterne skulle være, forteller Juni.

Men det er ikke alltid kartet stemmer med terrenget. I hvert fall ikke i Ceriana.

- Det var veldig spennende hver gang vi reiste ned for å jobbe med leiligheten. Vi lurte på om vi skulle gråte eller åpne en flaske vin. Det ble mest av det siste. Så satt vi i trappen og undret oss over hva arbeiderne hadde gjort, hva de hadde tenkt.

Toalettet var plassert ute av kurs - langt ut fra veggen, og vasken var montert for lavt. I tillegg hadde håndverkerne ikke sett vitsen med å installere sluk på badet.

- Vi hadde tatt det som en selvfølge, så det var i grunnen vår egen feil, innrømmer Juni. Det ble en lærerik prosess. Ikke bare lærte de seg forskjell på norsk og italiensk våtromsnorm; de lærte å bli mer løsningsorienterte og runde i kantene.

- Vi fikk det lettere da vi aksepterte å ta ting på sparket og ikke forvente at ting blir akkurat slik vi ønsket. Noen ganger var dessuten overraskelsene til det bedre: Slik som da murerne satt opp en halvvegg fra kjøkken til entreen, uten at det var avklart på forhånd. At ytterdøren var montert slik at man ikke så nøkkelhullet var ikke like lurt.

Kjøkkenet er murt opp fra grunnen

MUR OG FLIS: Murerne tok seg frihet til å flislegge kjøkkenbenken med overskuddsfliser. Fremfor å hakke dem løs valgte Juni og Lars heller å fortsette å flislegge oppover sprutsonen. Dekorflisene bak komfyren er håndlagde. Lampene er fra Bolina, og stålfatet fra Ikea. © Foto: Margaret M. de Lange

Gjorde jobben selv

Supermarioene var hyggelige og ydmyke, men deres uanmeldte påfunn falt ikke alltid i god jord. Kjøkkenet skulle bli deres siste oppdrag.

Listen over oppussingstabbene ble lang.

- Kjøkkenbenken sto skjevt, ventilatorhetten var ikke plassert over koketoppen og komfyren var feilplassert. Åpningen til vaskemaskinen var for smal, slik at vi måtte kjøpe ny maskin. Og kjøkkenbenken var blitt kledd med flisene som var til overs fra badet. Plantegningen var visst blitt borte for dem, og det falt dem ikke inn å si ifra til oss.

Den enkleste løsningen ble dermed å si opp arbeiderne og ta murerskjeen i en annen hånd, det vil si Lars' hånd. Slik forløp nok en sommer - en ferie blant støv, murpuss og malingsspann.

Det store skapet sto igjen fra de forrige eierne

ROMSLIG VEGGPRYD: Familien får plass til alt av ferieløsøre i det digre skapet som de forrige eierne lot stå igjen. Løse restfliser sørger for at møbelet står støtt på det skjeve gulvet. © Foto: Margaret M. de Lange-R

Familien har valgt å lage en dagseng fremfor å innrede med sofa

ENKEL LUKSUS: Hele familien får plass i den hjemmelagde dagsengen. Stoffet er fra Stoff & Stil, mens putene er sydd av en gammel gardin. Avlastningsbordet består av en gammel stol de har saget av ryggen på. © Foto: Margaret M. de Lange

Kompakt innredet

Når det søte liv i endelig kan begynne, er det i all enkelhet. Det meste familien eier får plass i skapet de arvet av de forrige eierne.

Bak de lukkede dørene skjuler det seg en liten tv, bøker, spill, leker, klær og en parasoll.

Leiligheten er ikke mye større enn en norsk koie, og man må leve tilsvarende kompakt.

Det var ingen plass for unødvendigheter. Men det er alltid plass til å gjøre det trivelig, ifølge Juni og Lars.

Forvandlingen er ekstrem. Det krevde ikke bare svette, penger og en tåreskvett å omgjøre den forlatte hulen til en delikat landsbyidyll.

Det krevde også en nesten barnlig fantasi.

Men Lars og Juni var ikke naive - de visste bare så veldig godt hva de ønsket seg. Og nå er ønsket blitt oppfylt.

Det vil si: De har oppfylt det selv.

Spiseplassen er plassert midt i leiligheten

GJENNOMLYS: Fra inngangsdøren ser man gjennom spiseplassen, stua og ut i det fri. Det runde bordet er kjøpt hos en lokal brukthandel, mens de tradisjonelle stolene er nye. Benken er indonesisk, mens lykt og taklampe er kjøpt i San Remo. © Foto: Margaret M. de Lange

Spesiallaget

Man kan fort gå seg vill i Cerianas nettverk av smug og trapper. Men når man kommer inn i leiligheten, er det ingen fare: Fra entreen ser man rett ned i kjøkkenet, videre opp i stuen og ut av verandadøren. I tillegg finnes det et lite bad og et soverom.

Alle overflater er pusset opp. De opprinnelige gulvflisene er syrebehandlet, børstet og vokset. Vegger og tak er pusset og malt.

Men leilighetens alder lar seg ikke skjule verken med murpuss eller maling. Alle veggene er skjeve, det finnes ikke en eneste rett vinkel i mils omkrets.

Derfor måtte mesteparten av innredningen spesialtilpasses. Lars har snekret, og Juni har sydd. Kjøkkenet murte de opp selv, og frontene er beisede treplater de selv har skåret til.

Endelig er det levelig også innendørs, ikke bare på terrassen. For det er ikke alltid terrassevær, selv ikke i Ceriana. På slike dager samler hele familien seg i den hjemmelagde dagsengen i stua. Foreldre og barn må leve oppå hverandre, bokstavelig talt. På soverommet er to køyesenger plassert inntil hverandre og klipset sammen.

Ungene sover øverst, foreldrene nederst, og til slutt havner alle sammen i underkøya.

Familien sover i en installasjon laget av to køyesenger som er klipset sammen

KOMPAKT SØVN: Sengeinstallasjonen består av to spinkle køyesenger fra Ikea. Lette gardiner luner og gir dessuten et preg av himmelseng. Sengetepper fra Anouska. Prismekronen var rusten og stygg da de fikk den av en snill nabo. Etter en runde med såpevann og sølvspray ble den som ny. © Foto: Margaret M. de Lange

Ceriana, Italia


Vis større kart

Nesten havsutsikt

Stort sett er det klima for uteliv, og det betyr terrasseliv. Uteplassen rommer hele 25 kvm, og var nyoppusset. Det eneste de trengte å gjøre var å kjøpe en utelampe og male rekkverket. Junis entusiastiske beskrivelse av utsikten overgår selv de mest desperate eiendomsmeglere:

- Det er herlig. Vi har nesten havsutsikt, bare en liten ås i veien.

Her ute lever familien det livet man gjerne leser om på postkort. Og en gang iblant, når de kan høre lystig musikk fra piazzaen, tar de på seg finstasen og rusler opp. Der samles hele landsbyen til grilling og dans. Voksne og barn. Til de sene timer. Da virker Norge langt unna.

Men når de til slutt møter den norske virkeligheten, blir de alltid like overrasket:

- Det er utrolig hvor mange unyttige ting vi har der hjemme. Og utrolig hvor lite man egentlig kan klare seg med, mener Juni.

I hvert fall så lenge man har en terrasse med leilighet i en landsby i Italia.

Ella la Bella

UTELIV: Utsikten over de liguriske åser er flott. Men den herjede murveggen ved uteplassen er heller ikke så verst. © Foto: Juni Hjartholm Torjusson

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!