Vi har ikke bare reddet et hus i siste time, vi har også reddet en del av vår felles kulturarv

Stuen er innredet med møbler fra femtitallet

GJENBRUK OG ARV: Både bygningsmaterialer og innbo er av eldre årgang. Femtitallsmøblene har Solveig arvet fra sin bestefar. © Foto: Sveinung Bråthen

Det gamle trehuset i bindingsverk var overlatt til seg selv.

Sjarmen var lett å få øye på. Men forfallet var enda tydeligere.

Her, nederst i Maridalsveien i Oslo sentrum, ruller bilene likegyldig forbi. Men en dag stopper en av dem.

En beskjeden salgsplakat tenner en gnist hos Ole Martin Svoor. Han skal bli husets frelser.

En annerledes visning

Huset har hatt mange beboere gjennom århundrene, men mesteparten av historien er ukjent for de nye eierne. En periode var det både melkeutsalg og bevertningssted her - til glede for tilreisende som kom over Telthusbakken, en hovedvei i gamle dager.

Husets siste gjester var imidlertid av et annet kaliber.

På visningen fantes verken orkideer eller duftlys, men sprøytespisser og rottelort.

Her var det ikke nok å sparkle gipsplater eller male panel.

- Det var en rønne, men det gjaldt å se gjennom taggingen og de knuste rutene og fokusere på mulighetene, sier datteren Solveig Baalsrud Svoor.

Hun bor i husets andre etasje, der hun sammen med sin samboer og en katt nyter fruktene av et langtekkelig restaureringsarbeid.

Gjenreist og gjenbrukt

Huset var typisk for sin tid bygget i bindingsverk; grove bjelker med murfylling i hulrommene. Snart var panelet revet av og teglsteinene plukket ned. Bare et halvt skjelett sto igjen.

Beboerne har ikke vært redde for å innrede med furu

GROV FURU: Bredplanket furugulv var det beste alternativet, ifølge beboerne. Bordet er fra bestefar, mens den lutede slagbenken er fra foreldrenes hus. De robuste spisestolene er produsert av faren Ole Martin Svoor ved Soon Håndverksmøbler. © Foto: Sveinung Bråthen

Bindingsverket kan sees gjennom kjøkkenskapene

KONSTRUKSJON SOM DEKOR: Gavlveggens ruglete murpuss og sprukne stendere fungerer både som historiefortellere og som dekor. Overskap uten bunnplate og med nedfelte spotlys bidrar til å fremheve veggens og husets karakter. © Foto: Sveinung Bråthen

En tømmerstokk fungerer som dørterskel

HØY TERSKEL: Huset er gjennomsyret av grove detaljer. Gjestene må se seg godt for. © Foto: Sveinung Bråthen

Alle materialene som var brukbare, ble enten satt tilbake på samme sted eller brukt andre steder i innredningen.

De teglsteinene som var ødelagt, ble erstattet av gratis tegl fra ruinene av Ringnes Bryggeri, bare et nabolag unna.

- De håndsmidde spikrene ble rettet ut, galvanisert og slått inn. Det var min jobb, sier Solveig.

Her var det ikke rom for uekte materialer og imitasjoner.

Prosjektet krevde både muskelkraft og presisjon.

Men mest av alt krevde det kunnskap, mot og tålmodighet.

- Et slikt prosjekt er ikke for alle. Man bør ha drevet litt med slikt før og dessuten kjenne flinke fagfolk.

Dessuten var familien drevet av idealisme. Rivningstillatelsen var allerede innvilget, og en nabo hadde prosjektert en femetasjers blokk på tomten.

- Vi har ikke bare reddet et hus i siste time, vi har også reddet en del av vår felles kulturarv.

Fremhevet sjelen

Men én ting er å redde et 250 år gammelt hus. En annen ting er å innrede det.

Baalsrud Svoor jobber som interiørarkitekt i firmaet Dis, og kunne derfor bruke faget sitt for hva det var verdt.

Soverom i 1700-tallshuset

FLEKSIROM: Soverommet kan omgjøres til dagseng i tilfelle storinnrykk av gjester. © Foto: Sveinung Bråthen

Murpeisen er bygget i gammeldagsstil for å harmonere med huset

ILD I SENTRUM: Den nyoppførte peisen vender både mot stue og kjøkken og forsyner allrommet med lys og varme. © Foto: Sveinung Bråthen

- Vi var opptatt av å respektere husets historie. Det gjør man ved å fremheve, og ikke tilsløre dets sjel, sier hun.

Men hvor ligger egentlig husets sjel?

- Først og fremst i materialene. Derfor er de opprinnelige bjelkene og murpartiene bevart. Dessuten ligger det mye sjel i de skjeve vinklene.

Slike uregelmessigheter setter visse føringer. Alt av fast inventar måtte derfor spesialbygges.

- Jeg ville stått friere i et sterilt, firkantet rom med rette vinkler.

Mens Solveig nyter det historiske suset i husets annen etasje, er førsteetasjen tilgjengelig for alle. Her har familien etablert restauranten Akersberget.

Dermed har huset fått tilbake sin gamle rolle som bevertningssted.

Og folk har igjen begynt å legge merke til det gamle huset nederst i Telthusbakken.

Baderomsinnredningen er spesialtilpasset

SKJEVE VINKLER: Beboeren har designet baderomsinnredningen selv pga rommets skjeve vinkler. © Foto: Sveinung Bråthen

Hvitmalt panel og eksponert tegl

PANEL OG TEGL: Hvitmalt panel øker romfølelsen mens naken murstein fremhever historien. Rommet innenfor stuen brukes som hjemmekontor. © Foto: Sveinung Bråthen

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!