Snakker KrF sant når de advarer om et økende alkoholforbruk?

Mandag 30. januar 2017 tok NRKs Dagsnytt 18 opp Frps ønske om å åpne for salg av øl på bensinstasjoner.

Argumentet partiet benytter er at det rart at matbutikker som selger bensin kan få lov til å selge alkohol, mens bensinstasjoner som selger mat derimot ikke får lov til å selge alkohol.

Les også: Frp foreslår ølsalg på bensinstasjonene

Dette er et forslag som har relativt liten støtte, og KrF sto i første linje til å kritisere forslaget. Og da partiets nynominerte nestleder Olaug Bollestad ble intervjuet mandag kveld, kom det noen kraftige påstander:

Men er dette fakta?

Uttalelsen består av fire helt separate påstander, vi går gjennom alle:

Er alkohol det største samfunnsproblemet vi har?

Det er ingen som betviler at alkohol har en del svært negative konsekvenser. Vold, alkoholproblemer, jobbfravær og fysiske skader og potensielt dødsfall henger sammen med alkoholmisbruk. Kostnadene for dette er høye både i mennesklige skjebner og penger - og det er beregninger på at bare ekstra sykefravær kan koste norske arbeidsgivere et tosifret milliardbeløp.

Ifølge Folkehelseinstituttet er ikke alkoholproblemer noen objektiv størrelse, der det kommer an på hvordan begrepet defineres. En har derfor heller ingen statistikk over tid.

Å slå fast at uttalelsen er sann er derimot umulig: Det finnes ikke noe objektivt mål for å sette samfunnsproblemer opp mot hverandre. Om alkoholforbruket er vårt største problem blir dermed en subjektiv vurdering.

Er det norske alkoholkonsumet stort?

"Stort" en udefinert størrelse, men sammenligner vi alkoholforbruket med andre europeiske land, har Norge et unormalt lavt alkoholforbruk. Andre land "vi liker å sammenligne oss med" har opp mot dobbelt så høyt forbruk som nordmenn.

Er alkoholforbruket økende?

Det har blitt hevdet at alkoholforbruket har økt med 40 prosent på både 15 og 20 år. Som Side3 tidligere har omtalt, er disse tallene en svært grov misbruk av statistikk.

Les også: Har nordmenns alkoholforbruk økt med 40 prosent på 20 år?

Det finnes ingen statistikk som måler det faktiske alkoholkonsumet i Norge. SSB-tall fra perioden mellom 1994 og 2008 viste derimot en kraftig økning i det registrerte forbruket - som skiller seg fra "det faktiske alkoholkonsumet" ved at det ikke har med smugling, hjemmebrent, grensehandel, tax-free-handel og feriedrikking.

Etter 2008 har derimot det registrerte alkoholkonsumet i Norge gått jevnt nedover, og 2016 ser ut til å være det 8. året på rad med reduksjon i omsetningen.

Tallene sier derimot ingenting om at det i perioden med kraftig økt omsetning, ble stadig mindre utbredt med hjemmebrenning. En rekke metanolsprit-saker gjorde også at tilbøyligheten til å kjøpe smuglersprit sank. På toppen av dette ble spritavgiften redusert.

Denne typen fenomener finnes det ingen tall for, og blir dermed oversett i statistikken. Mye tyder likevel på at det i perioden med kraftig økt lovlig alkoholsalg, handlet mye om å erstatte uregistrert konsum med registrert konsum.

En medvirkende årsak var på toppen av det hele en eksplosiv økning i antall Vinmonopol.

I tillegg til disse tallene kommer altså taxfree-omsetningen og uregistrert import fra utlandet. Taxfree har økt sammen med økte kvoter og økt reiseaktivitet, mens grensehandelen ifølge SSB er på vei nedover. Siste tilgjengelige tall viser en nedgang i grensehandelomsetningen på rundt 8 prosent i løpet av siste år.

Men kanskje det blir større problemer?

På spørsmål fra Side3 om hva som er bakgrunnen for Olaug Bollestads uttalelse, viser hun til FHI-rapporten Rusmidler i Norge.

Her er det en oversikt over utviklingen i antall døgn på sykehus som følge av alkoholrelaterte problemer. Over tid viser rapporten en markant stigning.

Det er likevel verdt å merke seg at det knapt har vært noen endring siden 2008, som er toppåret for alkoholomsetning.

Viktigere er det at dette er absolutte tall, og Norges befolkning er økt med over 10 prosent siden 2008.

Folkehelseinstituttet opplyser til Side3 at andelen av befolkningen med alkoholproblemer er veldig stabil over tid.

Den samme rapporten viser også at antall dødsfall er klart synkende.

Skaper økt tilgjengelighet økt omsetning?

Forskningen gir klar dekning for en slik påstand, og Bollestad henviser blant annet til denne forskningsrapporten. Dette handler både om flere utsalgssteder, og til en viss grad også åpningstider.

For å si det enkelt: Det er lettere å ta seg en tur på butikken under vorspiel om butikken ligger i nærheten og den faktisk selger alkohol når du går tom på kvelden.

Men: Ifølge Folkehelseinstituttet er det ikke gjort noen forskning som ser på om det finnes noen form for metningspunkt på tilgjengeligheten. Å hoppe fra ingenting til noe, eller fra vanskelig til lett, gir hopp - men hva om det allerede er veldig lett?

I byene har for eksempel innbyggerne som regel både to og tre og fire butikker i umiddelbar nærhet, og om også en lokal bensinstasjon får lov til å selge øl, er det rett og slett ikke forskning som viser om du vil drikke mer øl av å ha flere steder å velge mellom.

Ser man på utviklingen i antall skjenkesteder og Vinmonopol, er det ingen tydelig sammenheng mellom tilgjengelighet og et redusert forbruk de siste åtte årene.

Flere #faktasjekker: