Har nordmenns alkoholforbruk økt med 40 prosent på 20 år?

I forbindelse med debatter om taxfree-salget i fjor fremkom det påstander om at alkoholforbruket i Norge hadde økt med 40 prosent på 15 år, og at det bare økte.

I et intervju rett før landsmøtet slaktet Jonas Gahr Støre nordmenns alkoholvaner, og sa denne gangen at forbruket var økt med 40 prosent på 20 år. Bakgrunnen for uttalelsen er beregninger Folkehelseinstituttet gjorde i fjor.

Men stemmer denne konklusjonen?

Statistikken finnes ikke

Det finnes i Norge ingen statistikk på "alkoholkonsum". Det eneste man har klare tall på er lovlig omsetning, men høye avgifter gjør at den uregistrerte omsetningen er betydelig gjennom et utall kanaler.

Tallene Folkehelseinstituttet tar utgangspunkt i når de sier 40 prosent, er det såkalte innenlandssalget i Norge som registreres av SSB og Sirus (Statens institutt for rusmiddelforskning). De er derimot klare på at det tallet de presenterer ikke er spesielt nøyaktig - særlig fordi endringer i det offisielle tallet ikke sier noe om svingninger av ting som smugling og hjemmeproduksjon.

Perioden som velges er utrolig viktig

«Når det gjelder å beregne hvor stor økningen i alkoholforbruket er, vil det variere med hvilke år som sammenliknes», skriver FHI, og velger å sammenligne med det laveste registrerte tallet i nyere tid: 1993.

Fra 1987 til 1993 falt alkoholomsetningen i Norge med nærmere 20 prosent - og i 1997 var omsetningen tilbake der den var i 1987.

Statistisk er det dermed slik at den offisielle økningen de siste 27 årene har vært 12 prosent. Men det har også vært 12 prosent økning de siste 17 årene. De siste 21 år derimot, har økningen 31 prosent.

Tabellen over viser de eneste offisielle alkoholomsetningstallene som finnes i Norge. Dette er det registrerte omsetningstallet gjennom butikk, Vinmonopol og sjenkesteder.

Alkoholsalget lå i 2014 hakket under der det var i ti år tidligere, omtrent på nivå med 1980 - og 34 prosent over bunnåret 1993.

Om vi sammenligner tallene med andre land "vi liker å sammenligne oss med", er Norge blant de landene som drikker minst per innbygger.

Gir ikke et korrekt bilde

Tallene tar derimot ikke høyde for taxfree-salg, grensehandel, smugling eller hjemmebrenning - og grunnet Norges svært høye alkoholavgifter, vet man at dette utgjør en relativt betydelig andel.

Taxfree-salg har en bare tall for de siste fire årene, selv om det har eksistert i mange år - og tall for grensehandel har man bare beregninger for.

I 2013 beregnet man at tallet var 0,59 liter ren alkohol ekstra per innbygger for taxfree, med en beskjeden økning fra 2010.

Statistikken for beregninger av grensehandel er svært usikker, men de siste tallene fra Sirus viser ytterligere en knapp halvliter per innbygger.

FHI beregner at all uregistrert omsetning i 2012 var 1,6 liter ren alkohol per innbygger, uten å kunne vise til noen beregning for de siste 0,6 literne. Selv inkludert denne mengden, er Norge fortsatt blant landene med aller lavest alkoholkonsum.

Smugling og hjemmebrent er en ukjent

Det finnes ingen troverdig statistikk på hvor stort omfanget av smugling og hjemmebrent er, og det finnes ingen historiske tall å basere seg på.

Det eneste man kan si med relativt stor sikkerhet er at sammen med at nordmenn har begynt å drikke mer vin og øl, har vi redusert spritforbruket relativt markant. Rene anektodiske trender tyder på at omfanget av hjemmebrenning i Norge har gått betydelig ned de siste par tiårene.

Hvor mye dette utgjør i uregistrert alkoholkonsum er helt i det blå.

Vi vet også at alkoholavgiftene i Norge ble redusert gjennom flere runder i den perioden der det er registrert størst økning i alkoholomsetningen de siste 20 årene, blant annet i den hensikt å få ned smugling og hjemmebrenning. Resultatet er at det registreres med salg, uten at det nødvendigvis betyr at konsumet stiger.

Tall om alkoholbeslag av tollvesenet bekrefter tendensen om at sprit ikke er spesielt interessant for nordmenn, der beslagene av sprit er en brøkdel av hva det var tidligere - mens det er betydelig flere småbeslag for vin, og noen større beslag for øl.

Baktallene for Sirus' statistikk viser at beslagene tidlig på 2000-tallet i stor grad var store smuglerpartier, mens det i 2013 var nær dobbelt så mange som ble tatt, at de ble tatt med "noen flasker for mye". Kontrollakiviteten på grensepasseringene er rett og slett strammet til det siste tiåret, samtidig som flere reiser.

Har det vært en økning på 40 prosent på 20 år?

Det korte svaret på dette er: Ingen vet, for det er ingen som har mulighet til å holde oversikten over forbruket. Mye tyder derimot på at tallet er i overkant høyt.

Folkehelseinstituttet sier selv at de ikke vet dette, og at de faktisk ikke har dette tallet noe sted. Følgende står på FHIs nettsider:

Det fremstår ganske sikkert at alkoholforbruket i Norge har økt de siste årene, og at forbruket i stor grad har vridd seg fra sprit til vin og øl. Men økningen på 40 prosent kommer man bare frem til hvis en ønsker å finne en størst mulig prosentvis økning i et tallgrunnlag som er svært usikkert og som spriker.

Om vi går ut ifra den registrerte omsetningen, som er det eneste "offisielle" tallet som finnes, er det grunnlag for å si at alkoholsalget i Norge har økt med nesten 50 prosent fra bunnåret til toppåret.

Det er også grunnlag for å si at det har økt med nær 30 prosent de siste 20 årene. Og i tidsperioden FHI har sett på, er ikke 40 prosent på 20 år helt feil.

En kan også si at alkoholforbruket er identisk som for både 35 og 12 år siden - eller at forbruket har gått ned over 10 prosent siden toppåret for syv år siden.

Og alle disse tallene er helt sikkert feil.