Koden i verdens eldste DNA kan skrive om menneskets evolusjonshistorie

Neandertalermennesker kan ha utviklet seg 100.000 år tidligere enn vi har trodd. Det har i så fall dyptpløyende konsekvenser for menneskets evolusjonshistorie.

Neandertalermennesker (bildet) kan ha utviklet seg 100.000 år tidligere enn vi har trodd til nå. Det kan i så fall bety at Heidelbergmennesket ikke er vår forfader likevel.
Publisert

Forskere har klart å sekvensere en del av verdens eldste menneske-DNA, hentet fra en 430.000 år gammel tann og et lårbein funnet i Spania.

DNA-sekvensering gir oss tilgang til den genetiske koden, og det later til at vi må belage oss på å måtte skrive om evolusjonshistorien.

Les også: Alt dette må du styre laaaangt unna om du skal unngå kreft

Funn i "Beingropen"

En rekke sjelett ble funnet i store kalksteins-grotter i Spania i 1997, kjent som "Sima de los Huesos" eller "Beingropen" på norsk. Det er prøver fra disse funnene som nå er testet.

I utgangspunket trodde forskerne at de hadde funnet forløpere til neandertalermennesket, som først var ferdig utviklet som art 100.000 år senere.

Men til forskernes store overraskelse viser DNA-analysen at det ikke er forløpere - det er fullt utviklet neandertalere.

Les også: Astronautene visste at de skulle dø

BEINGROPEN: Karst-hulene i Atapuerca består av flere større kalksteins-grotter hvor etterlatenskaper fra de første menneskene i Europa har blitt funnet, blant annet fossiler og steinverktøy som kan dateres til mellom 780.000 og en million år siden. Kilde: Wikipedia

Som om ikke det er nok å forskyve utviklingen av neandertalere med 100.000 år, viser undersøkelsene at både neandertalere og en annen menneskeart kjent som Homo denisova allerede hadde videreutviklet seg da de ble lagt i Beingropen.

Forskningsresultatene er publisert i tidskriftet "Nature".

Les også: 10 løgner du ble fortalt på skolen

HOMO ANTECESSOR: Våre virkelige forfedre?

Dyptpløyende konsekvenser

Hvis funnene viser seg å være korrekte, er det en ekstraordinær oppdagelse med dyptpløyende konsekvenser.

Fram til i dag har vitenskapen antatt at våre forfedre skilte lag med neandertaler- og denisovamennesker for mellom 315.000 og 540.000 år siden. Nå kan det ha skjedd allerede for 750.000 år siden.

Det betyr igjen at den arten vi tror mennesket har utviklet seg fra, Homo heidelbergensis, antagelig ikke er forfedrene våre likevel. Homoniden Homo antecessor seiler isteden opp som en sannsynlig kandidat.

Mange antropologer tror at Homo antecessor er enten den samme art eller en direkte forgjenger til Homo heidelbergensis.

Og som om ikke denne evolusjonskabalen er innfløkt nok, ser det ut til at forskerne har funnet DNA som hinter til at det kan ha eksistert en hittil ukjent menneskerase.

Hvem sier paleoantropologi er kjedelig?

Du kan lese mer om forskningen på nature.com.

(function(d, s, id){ var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0], p = (('https:' == d.location.protocol) ? 'https://' : 'http://'), r = Math.floor(new Date().getTime() / 1000000); if (d.getElementById(id)) {return;} js = d.createElement(s); js.id = id; js.async=1; js.src = p + "www.opinionstage.com/assets/loader.js?" + r; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'os-widget-jssdk'));

Les også:

- Vi har funnet ut hva som får kreftsvulster til å vokse

Brannfakkel i ny forskning: Religiøs oppdragelse gir egoistiske barn

Mer enn 40 prosent i USA tror mennesker og dinosaurer levde samtidig

Er dette fra det «første mennesket»?