Jakten på evig liv

Dette lille dyret kan lære mennesket noe om evig liv

Det lille ferskvannsdyret hydra har evnen til å fornye cellene sine, selv nerveceller, og gjenoppbygge skadde kroppsdeler, noe som gjør det tilnærmet udødelig. Og det finnes fellestrekk med mennesker.

<b>EVIG LIV:</b> Det lille ferskvannsdyret hydra synes ikke å bli eldre, og forskere mener at det således har evig liv. Det viser seg også at det har et gen felles med mennesket.
EVIG LIV: Det lille ferskvannsdyret hydra synes ikke å bli eldre, og forskere mener at det således har evig liv. Det viser seg også at det har et gen felles med mennesket. Foto: Wikipedia Commons
Sist oppdatert

Det forskes på udødelighet, blant annet har Google etablert selskapet Calico som forsker på hvordan vi kan forlenge tiden vi vandrer her på jorden.

I denne sammenhengen har det lille ferskvannsdyret hydra fått mye oppmerksomhet. Det har evnen til å erstatte skadde kroppsdeler, og fornye sine egne celler, selv nerveceller. Det gjør at det lille dyret i praksis kan leve evig.

Evig liv

"Hydra dør så sjelden i laboratorietester at forskere antar at det vil ta 1400 år for 95 prosent av populasjonen å dø av naturlige årsaker", skriver nettstedet LiveScience.

Ved Pomona universitet i California er det gjort forskning på hvorvidt det er slik at hydra ikke eldes, og resultatet er entydig: "Resultatene viser ingen bevis på aldring hos hydra", skriver Daniel Martinez på nettstedet SienceDirect. Martinez har forsket mye på dette ferskvannsdyret, og han skriver videre: "Hydra har tilsynelatende unnsluppet aldring, og kan muligens være udødelig".

Dør kun av utenforliggende årsaker

Professor i biologi ved Universitet i Oslo, Dag Olav Hessen, håper at forskningen på dette lille, tilsynelatende udødelige ferskvannsdyret kan ha overføringsverdi på mennesket, blant annet innen stamcelleforskningen.

- Menneskets stamceller er virksomme bare under de første delingene av embryoet og blir til andre celler, mens hos hydra forblir kroppscellene også stamcellene.

Disse stamcellene er prinsipielt udødelige og sørger for en kontinuerlig fornyelse av i dyret.

Ifølge Hessen er det flere enkle organismer som har de samme evnene som hydra til å nydanne kroppsvev.

- Hydra er i slekt med sjøanemoner som også kan reparere sine nerveceller, og vi vet hvordan sjøstjerner har en fabelaktig evne til å regenerere kroppsdeler, forteller han.

- I tillegg har de altså beholdt denne særegne evnen til å bevare sine stamceller. De dør kun av utenforliggende årsaker, som at de blir spist eller ikke finner tilstrekkelig med næring, forklarer Hessen.

Kloner seg selv

Hydra formerer seg vanligvis ikke ved befruktning, men ved at den kloner seg selv. Den fødes derfor som en kopi av sin mor, og besitter således det eksakt samme DNA-et som sitt opphav.

Og det er DNA-et som er noe av nøkkelen til hydras evige liv. Vanligvis, som hos oss mennesker, degenereres DNA-et og cellene, noe som gjør at vi eldes. Det skjer ikke hos hydra.

- Det kan være tilfeldig at det har fått denne evnen, og for alt det vi vet kan det også finnes andre organismer som har det samme talentet, sier Hessen.

Felles gen med mennesker

Så, hvilken nytte kan mennesket ha av at hydra tilsynelatende har evig liv?

Spørsmålet om evig liv har opptatt mennesket nesten så lenge det har vandret på jorden, men foreløpig er det kun nyvinninger innen sykdomsbekjempelse som har gitt oss flere leveår. Evig liv kan vi imidlertid se langt etter foreløpig, men forskere ved universitet i Kiel har funnet noe som både Hydra og mennesket har felles.

Det er det såkalte FoxO-genet som knytter bånd mellom oss og det lille ferskvannsdyret hydra.

- Vi har funnet at FoxO-genet er særlig aktivt hos hundreåringer, altså personer som er eldre enn hundre år, og som får oss til å tro at FoxO spiller en viktig rolle i aldring, ikke bare hos hydra men også hos mennesker, uttaler forskerne til nettstedet ScienceDaily.

Evig liv for mennesket?

Kan menneskeheten, ved hjelp av hydra eller andre organismer, knekke aldringskoden og leve evig?

Den israelske historikeren og forfatteren Yuval Noah Harari, som har skrevet boken Homo Deus, mener at jakten på udødelighet vil være en av menneskets største kamper inn i det 2100. Men han tror utviklingen mot udødelighet vil ta tid (naturlig nok), og skje i inkrementelle steg.

- Hva vi snakker om er ikke en pille som kan gi deg evig liv, men inkrementelle, gradvise fremskritt innen medisin, som hvert tiende år, forhåpentligvis, vil gi oss nye 10 år med god helse. Og dette er noe jeg tror de fleste vil ønske velkommen, uttaler han til det tyske nettstedet Deutsche Welle.

Men skulle vi klare å bli udødelige, mener Harari at den teknologien som hjalp oss til det også vil gjøre oss overflødige og irrelevante.

Denne saken ble første gang publisert 29/09 2019, og sist oppdatert 29/09 2019.

Les også