Johnny Haglund i Kashmir ... nesten
Verdens vakreste krigssone
Indiske myndigheter har forseglet Kashmir. Ingen slipper inn for sjekke spenningen i verdens vakreste krigssone, der to-tre uforsonlige atommakter står overfor hverandre. Ikke engang Johnny Haglund.
Den lille mannen rister litt oppgitt på hodet.
– De kjefter og raser litt fra seg, disse politikerne, og truer med både det ene og det andre, men sannheten er at hverken Pakistan eller India ønsker en krig i full skala.
Bonden Abdul er en helt vanlig indisk mann, med kone og tre barn. Han bor i byen Assam, 270 mil fra grensen til Kashmir, og klarer ikke å mønstre den store frykten som nå sprer seg i store deler av verden.
Stengte av landet
Like før midnatt, natt til en mandag tidlig i august var det som om den indiske delstaten Kashmir sluttet å eksistere. Mobilnett, Internett og telenettet ble blokkert. TV-signalene ble borte. På grensen var det enveiskjøring: Alle ut, ingen inn. Verden utenfor kunne bare spekulere i hva som skjedde.
Eneste synlige forvarsel var tusen nye indiske soldater i den allerede høymilitariserte delstaten, samt pågripelse av 2–300 lokale ledere og aktivister. Og altså; over natten steg spenningen kraftig i det gamle fyrstedømmet i Himalaya – paradiset og turistmagneten som også er åsted for en av verdens store, uløste konflikter. Konflikten er potent, ikke bare fordi partene er uforsonlige, men fordi tre av verdens atommakter kontrollerer hver sin del av området: Pakistan, India og Kina.
- Skal lære India en lekse
Sommeren 2019 og jeg er på reise i India – igjen. Mitt 28 besøk i landet, og på planen står mitt femte besøk til Kashmir. Slik går det ikke.
«Regjeringen i India har fjernet en grunnlovsparagraf fra 1920-tallet, som slo fast at den indiske delen av Kashmir skal ha spesielle rettigheter og stor grad av selvstyre.» leser jeg i avisene. Dette betyr at folk fra andre deler av India kan kjøpe eiendom i Kashmir og søke stillinger i det offentlige. For Kashmirs innbyggere, som i hovedsak er muslimer, er dette å betrakte som en katastrofe
Konflikter i kø
Med sine 1,3 milliarder mennesker, hvorav ca. 80 % er hinduer og 14 % er muslimer, har India opplevd en rekke konflikter mellom hinduer og muslimer. Men Kashmir har på en måte vært muslimenes fristed, med eget flagg og egne myndigheter. Den nye grunnlovsforandringen kan ende dette;
Anklager Pakistan
India anklager Pakistan for å bevæpne og trene opp opprørere som siden 1989 har kjempet for at Kashmir skal bli uavhengig fra India, eller at regionen skal slås sammen med Pakistan. Den pakistanske regjeringen avviser anklagen.
Mer enn 70 000 mennesker er blitt drept i konflikten. Over 97 % av innbyggerne i Indiske Kashmir er muslimer. De er redde for at indere skal komme, etablere seg og forandre befolkningssammensettingen.
– Befolkningssammensetningen forandres og Kashmir vil med tiden bli nok en indisk provins, spår mange, og jeg minnes så godt alle de jeg opp gjennom årene har intervjuet i Kashmir:
– Vi ønsker å være en selvstendig, muslimsk stat, eller i det minste bli en del av Pakistan.
Det ønsket virker brått lenger unna enn noen gang. Men regionen får støtte fra ventet hold:
– Jeg skal lære India en lekse, har Pakistans statsminister Imran Khan uttalt, samtidig som han offentlig har sammenlignet de indiske styresmaktene med nazister.
Cricket-hat
Nordmann ble halshugget
Hans Christian Ostrø var en norsk turist i Kashmir, som sammen med fem andre vestlige turister ble tatt til fange av den islamistiske geriljagruppen Al Faran i 1995.
Det har i ettertid blitt hevdet at Osterø skulle befris av norske Forsvarets Spesialkommando, men den 13. august 1995, ble Osterø halshugget.
– Hverken Modi (Indias statsminister) eller Khan (Pakistans statsminister), er gale nok til å trykke på en knapp som kan ta livet av millioner og sende både India og Pakistan tilbake til middelalderen, påpeker bonden Abdul som jeg møter i Assam, og som har mer til felles med flertallet i Kashmir enn de fleste indere. Han er muslim.
– De eneste tilfellene hvor India og Pakistan hater hverandre nok til å gjøre noe drastisk, er under en cricket match, ler han og hevder konflikten i Kashmir er mest alvorlig for dem som bor der – og for dem som sitter i regjeringen i de to landene.
Stor mot større
Og kanskje er Abdul inne på noe; på alle mine reiser opp gjennom årene, til mange av Indias kroker og kirker, har jeg med jevne mellomrom snakket med vanlige folk fra forskjellige samfunnslag og religioner om hva de mener om Kashmir. Mitt inntrykk er at folk utenfor Kashmir, selv muslimer, egentlig ikke er så opptatt av denne fjellprovinsen. Som om de ser på Kashmir som et annet land.
Men en ting har de felles; når en samtale om Kashmir oppstår, nevnes Pakistan umiddelbart. Og når Pakistan kommer opp, er de fleste enige om en ting: Skulle det bli en militær konflikt mellom India og Pakistan, vil India spise Pakistan i en stor jafs:
– Pakistan har ikke sjanse mot mektige India, er den gjengse oppfatningen.
Påskudd og skarpe skudd
Pakistan mener Kashmir tilhører dem – hele Kashmir. India likeså. Idag består Kashmir av to deler; en indisk del og en pakistansk. Konflikten har kostet mer enn 70 000 mennesker livet. India hevder pakistansk støttede terrorister har angrepet indiske styrker. Dette har igjen gitt India påskudd til å slå hardt ned på alt som kan tolkes som terrorister og grupper eller demonstrasjoner, som kan mistenkes å ha blitt finansiert av Pakistan. Selv om de befinner seg i Pakistan. Tidligere i år bombet indiske fly bombet på pakistansk side og Pakistan svarte med å skyte ned et indisk fly.
Stengt
De som selvsagt har lidd mest, er regionens innbyggere. De havner midt imellom;
Sist ut er portforbud, piggtråd i gatene og titusenvis av Indiske soldater til provinsen – nok en gang. Og ikke minst; alle turister i Kashmir har blitt kastet ut og nye har blitt nektet adgang.
Jeg kommer med andre ord ikke tilbake til Kashmir denne gang. Litt underlig, for kan det være verre nå enn da jeg besøkte området tilbake i 2002?
Inn i en krigssone
I bekmørket den gang ble jeg vekket av en litt bekymret kjentmann.
– Vi må dra med engang. Risikoen for å bli bombet av Pakistanskstøttede militser er mindre nå enn på dagen.
Hvorvidt min kjentmann Angchuk snakket sant eller ei, aner jeg fortsatt ikke. Men dette var tilbake i 2002, og den gang var konflikten mellom atommaktene India og Pakistan på bristepunktet. I januar samme år hadde det gått så langt at Indias militærsjef offentlig uttalte at landet var klar for krig med Pakistan. Og at de var beredt til å bruke kjernefysiske våpen, dersom deres nabo skulle avfyre atomvåpen først.
Kom i frykt
Men jeg ville inn i Kashmir, og humpet videre vestover i nattemørket, høyt oppe i Himalaya. Dårlig vei, samt en rekke militære kontrollposter gjorde at timene gikk. Først neste ettermiddag trillet vi opp og ned det beryktede Zoji La-fjellpasset. Passet markerer grensen til Kashmir i øst, og var med sine svingete, smale grusveier som et eventyr.
Dette var første gang jeg entret dette riket fra øst. Og det var første gang jeg kom hit med litt frykt i sjelen. For jeg var blitt advart fra alle hold om at Kashmir ikke var trygt. Ikke lenger.
Sydet av turister
Bare 13 år tidligere, i 1988, var jeg her for første gang. Da bodde jeg på en husbåt som nesten alle backpackere og turister gjorde den gang. Hovedstaden Srinagar sydet av turister fra alle verdens hjørner i det som i ettertid vil bli husket som Kashmirs gullalder av dem som er gamle nok.
Under mitt neste besøk i 2002 ble jeg møtt av et helt annet Kashmir. Naturen var like vakker, men de over 600 husbåtene var nesten tomme og i gatene hadde tungt bevæpnede soldater erstattet turistene.
Kashmir, et av verdens vakreste fjellområder, var i krig.
Megler-Trump
Og nå, i 2019, er spenningen i fjellriket atter engang stigende. I store deler av India er man lei uroen i Kashmir. Bonden Abdul er langt fra alene om å tvile på at konflikten i Kashmir kan utløse det verst tenkelige; to atommakter som braker sammen. I andre kretser råder frykt for at nettopp søvnighet og metning gjør at konflikten kan vokse ut av kontroll før folk får opp øynene.
– Konflikten kan utløse et angrep fra Pakistan på Kashmir for å «frigjøre» området fra India, hevder noen, mens andre hevder India kan gjøre det samme i Pakistans del av Kashmir.
Derfor har selveste Donald Trump, USAs president, blandet seg inn og tilbudt å megle i situasjonen. India har ikke bare sagt nei – de ble fornærmet.
Balanserer på knivsegg
Kashmir har hatt eget flagg, egen grunnlov og stor grad av selvstyre − på Indias nåde.
Siden 1980-tallet har JKLF (Jammu & Kashmir Liberation Front) sloss for å løsrive Kashmir fra India. Mange ønsket dette, for India hadde på en måte «sneket» seg til makten i Kashmir; Da britene ga opp sitt herredømme over India i 1947, førte dette til at hinduer i nord dro sørover til India, mens muslimer i sør dro nordvest over til Pakistan. Hatet mellom de to gruppene førte til at nærmere en million mennesker ble drept.
Kashmir, hvor muslimene var i flertall, sto fritt til å velge hvorvidt det skulle slutte seg til India eller Pakistan – eller stå på egne ben.
Maharajaen som styrte Kashmir, Hari Singh, visste derimot at et selvstendig Kashmir raskt ville blitt erobret av en av sine mektige naboer. Folket ønsket selvstendighet, men hvis valget sto mellom å tilhøre India eller Pakistan, var sistnevnte førstevalget. Og slik kunne det ha gått om ikke det var for at muslimske stammefolk fra Pakistan angrep Kashmir.
Hari Singh så seg derfor nødt til å be India om hjelp, og statsminister Jawaharlal Nehru var klar til å sende sine tropper. Men den britiske admiralen Lord Mountbatten, som ble den Indiske Unionens første generalguvernør, rådet Kashmirs maharaja til å først slutte seg til India og deretter ta imot militærhjelp.
Kontrakten maharajaene tegnet med India i oktober 1947, sa at Kashmir kunne fortsette som en del av India inntil befolkningen selv fikk avgjøre sin skjebne i en folkeavstemning. Denne har derimot aldri blitt avholdt, hevder Kashmirs innbyggere, og der ligger nok kjernen til Kashmirs problemer. Siden i fjor har Kashmir ikke hatt en fungerende regjering.
Om jeg noensinne skal få komme til Kashmir igjen, ser ut til å bli avgjort av internasjonal storpolitikk.
Denne saken ble første gang publisert 18/09 2019, og sist oppdatert 18/09 2019.
