Wenche Andersen: – Han ble så stolt
Hele Norges matmor rakk knapt å bli pensjonist før TV 2 lokket henne tilbake. Men ved siden av «Bakeskolen» bruker Wenche Andersen matgleden på dem de fleste andre går forbi.
Sommeren 2024 hengte Wenche Andersen (72) opp forkleet etter over 30 år som fast kokk i «God morgen Norge», og lovet seg selv lange dager i fjellet, uten en eneste avtale i kalenderen. Så ringte telefonen.
– Jeg svarte ja omtrent før de hadde snakket ferdig, ler hun. «Vi skal lage et nytt program, har du lyst til å være med?» «Ja!» Det var ikke vanskelig å overtale meg, særlig da jeg fikk mulighet til å jobbe med Eyvind og Truls.
Dermed ble det et comeback allerede i år. I TV 2s nye satsing «Bakeskolen» – en søtere avlegger av «Kokkeskolen» – flytter tolv kjendiser inn på Borregaard Hovedgaard i Sarpsborg for å bake seg mot den gjeve gullkjevlen. Eyvind Hellstrøm (77) troner som rektor, Truls Svendsen (53) er sosiallærer, og Wenche har fått rollen som undervisningsinspektør. Eller sagt på en annen måte: den som holder et våkent øye med at ting gjøres skikkelig.
For selv om Hellstrøm i årenes løp har fått ord på seg for å være den strenge, er det ikke lenger opplagt hvem av de to som holder hardest i tøylene.
– Jeg var vel kanskje strengere enn Eyvind, sier hun med et lurt glimt.
– Vi hadde noen diskusjoner underveis. Eyvind har blitt veldig snill og god og mild med årene. Og jeg er blitt litt eldre og strengere ...
Hun sier det med et så varmt smil at man vanskelig får det til å stemme. Streng? Denne kvinnen?
Permisjon i fjellet
At hun sa ja så kjapt, betyr ikke at pensjonisttilværelsen er mislykket. Snarere tvert imot. Da hun ga seg, var turskoene og friheten noe av det hun gledet seg mest til – å kunne forsvinne til hytta og på fjelltur i tre-fire dager i strekk, uten en eneste forpliktelse. Og den tiden fikk hun.
– Jeg gikk i fjellene, det er det jeg liker best. Og da de ringte, hadde jeg på en måte fått gjort det. Da var det bare å svare: «OK, nå er jeg ferdig med fjellturen – jeg kommer».
Fjellet er hennes store kjærlighet, ved siden av sønnen og barnebarna. Og hun går gjerne alene.
– Det trives i hvert fall jeg med, sier hun – før hun skynder seg å berolige om at sikkerheten er ivaretatt.
– Jeg melder alltid fra hvor jeg går; det har sønnen min fått meg til å love. Han vet hvor han finner meg. Jeg tror kanskje han har sporing på meg også.
Men helt løsrevet fra TV 2 klarte hun aldri å bli. Kanalen har vokst inn i henne gjennom tre tiår, og sitter i hjertet.
– Jeg har vært der så lenge at når de spør om noe, er det bare å svare ja. Jeg blir så stolt og glad for å bli spurt.
Frivillig
Men om noen skulle tro at hele Norges matmor pakket bort grytene den dagen hun ble pensjonist, tar de grundig feil. For hjemme har det stått på like mye som før – bare i et annet ærend.
For Wenche Andersen jobber frivillig. Sammen med mennesker som har havnet litt på siden av livet – utsatt ungdom, folk med rusproblemer – lager hun mat som serveres videre til andre, blant annet på sykehjem. Og det er her stemmen hennes skifter karakter, blir varmere, nesten andektig.
– Det å se gleden de har av å servere mat til andre, betyr så mye. At de som har havnet litt på sidelinjen i livet, også kan gjøre noe for noen andre, det betyr mye for dem. Jeg blir så glad av å få ta del i den opplevelsen.
Hun forteller om et øyeblikk som rommer hele poenget. Om vaffeljernet som er i gang, og en av medhjelperne som rekker fram en nystekt vaffel til en forbipasserende.
– Mange av dem er jo vant til å bli avvist. Men så sier damen som blir tilbudt en vaffel: «Tusen takk, unge mann.» Da ser jeg vedkommende rette seg opp i ryggen og bli så stolt. Det er en sånn toveis glede, da.
Wenche smiler skrått.
– Det er utrolig flinke og fine folk som har havnet på et litt feil sted i livet. Alle mennesker har verdi. Også de som sliter i samfunnet.
Mat er omsorg
Det er ingen ny idé hun har plukket opp for anledningen. Dette har hun holdt på med jevnlig, i det stille - uten fanfarer. Ressursene finnes hos alle, mener hun; det handler bare om å hente dem fram, og la folk kjenne på at de duger.
Og nettopp derfor blir hun aldri mett på matlaging, uansett hvor mange tusen retter hun har disket opp gjennom et langt TV-liv.
– Absolutt ikke. For mat er glede. Mat er noe du kan dele, noe du kan glede andre med. Mat er omsorg. Å gjøre noe for andre.
Det er kanskje den enkleste oppskriften hun har delt gjennom alle disse årene. Og den mest holdbare.
