- Vi skal høvle over hele Norge

BYLARM(SIDE2): Nesten to år etter debutskiva, er Honningbarna snart ute med nytt album. «Verden er Enkel» slippes 1. mars, og følges opp med stor Norges-turne i mars, forteller bandet til Side2.

- Vi skal pløye over hele landet, utbryter gitarist Fredrik, uten å ta dobbeltbetydningen i det han selv sa, med en gang. Resten av gjengen rundt bordet ler derimot godt.

- Vi har vært så lenge i gamet nå, at vi vet hvordan vi skal snike inn seksuelle referanser så ofte som mulig, flirer vokalist og cellist Edvard.

Sammensveiset
Og det er ikke noe å si på humøret til gjengen fra Kristiansand. Ikke bare tilbringer de timevis i bil sammen på vei til konserter i inn- og utland, de bor sammen i kollektiv også - og tilbringer ofte fritiden sammen.

- Etter en uke klistret sammen i studio, kan vi komme hjem og finne ut at det har kommet en ny episode av The Office, og da ser vi den sammen og så går vi og legger oss. Vi trives sammen. Men vi kan være ganske slemme mot hverandre, sier Fredrik, uten at undertegnede klarer å få ut en eneste vanlig drittgreie de pleier gjøre mot hverandre.

- Men vi er snille mot andre, legger bassist Lars til.

NATOs raskeste
Honningbarna tilbringer for tiden et par dager i Oslo i forbindelse med Bylarm, der de gjør konserter fredag og lørdag. Da blir det i hovedsak mye nytt materiale publikum får servert. Flere av låtene på skiva har derimot blodfansen allerede kunnet høre, da i bootleg-versjoner. De og til nå uhørte låter er spilt inn i studio i Stockholm i løpet av en måneds tid.

- Fuck Kunst (dans dans) er litt mer rocka enn tidligere Honningbarna. men vi tar oss sammen på resten av skiva, sier Edvard (litt ironisk?), og fortsetter:

- Vi lette etter en produsent, og Fredrik fant Pelle (Gunnerfeldt, produsert blant annet The Hives, Refused, The Knife, red.anm.) Vi liker alle The Hives, og han var gira på å jobbe med oss. Han hadde en idé om beholde kaoset, og mest mulig er spilt inn live.

Bedt om å sammenligne den nye skiva med debuten «La Alarmana Gå», er det en ting de trekker fram.

- Skiva er rask! Det er 13 låter på under en halvtime, forteller Fredrik.

- Vi kan ikke spille like raskt som sigøynerne ennå, men vi er det raskeste Nato-bandet for øyeblikket. Målet er verdensherredømme, sier Edvard.

Og raskt var da også målet til Gunnerfeldt - noe han fikk fram på diverse måter.

- Det skal helst gå litt for fort. Lars fikk en bass som var ekstra tung å spille på, for at man skal høre at han må kjempe for å holde følge, forteller Fredrik.

- Det var i grunne ganske slemt, ja, mener bassisten selv.

Full bevissthet
Tittelen «Verden Er Enkel», er et lite spark til de som bortforklarer.

- Ting er mye enklere enn det folk vil at du skal tro, løsningen er lettere å finne enn mange vil ha det til. Det er ofte en form for ansvarsfraskrivelse, sier trommis Nils, og Edvard bekrefter at tekstene fremdeles er politiske. Den dagen de selv har blitt gamle og gir faen i alt, nekter de å gå med på at vil komme.

- Som at Edvard skal ende som Idol-dommer og Fredrik er med i Skal Vi Danse? flirer Lars, og det spøkes i vei om hva den enkelte hadde vært med på.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

- Folk må gjøre som de vil, men jeg skjønner ikke at det er en interesse for slike ting.

Singelen «Fuck kunst (dans dans)» ble sluppet i dag fredag. Videoen ser du under: (Artikkelen fortsetter under videoruta)

I utlendighet
Fem'er banden har derimot brukt mye av det siste året til å turnere i Europa, med blant annet Nederland, Skottland, Irland og England på lista.

- Det var fryktelig stas å spille i England, og det gikk over all forventning der, både i forhold til publikum og presse. Det var jævlig konstruktiv, ikke bare gøy, sier Edvard. Etter endt Norges-turné, er det igjen utlandet som venter.

Forhåpentligvis har de etter det flere gode historier på lage.

- Etter en spillejobb i Tyskland fikk betalt i form av et Fussball-bord, som vi fikk plass til på tilhengeren. På vei hjem ble vi stående bom fast i kø på Autobahn, i strålende vær, så vi fant ut vi skulle strekke på beina. Spillet var jo på hengeren, så vi krabbet opp og spilte litt. Etter en stund kom en mor med en liten sønn forbi, og vi ba han med opp for å spille med oss, forteller Edvard.

- Lars hadde derimot ikke fått med seg at vi var på hengeren. Plutselig løste køen seg og han ga gass. Vi holdt fast i guttungen, mens mora ropte «Mein Kind, Mein Kind» etter oss.