- Vi kan trekke paralleller til en fire år lang forstoppelse
Herreløse har endelig kommet i mål.
(SIDE2): Trioen i Herreløse har gitt ut albumet «Kall det hva du vil», og har beæret Side2 med noe av sin tid for å fortelle om gruppa, plata, fengsel, fortid, nåtid og fremtid.
Undertegnede garanterer fornøyelig lesning, og ser derfor ingen grunn til å fylle opp med mer informasjon enn at dette er de tre Herreløse:
A: Atle Flottorp aka. Apati
M: Krister Larsen aka. Mister K
K: Anders Stien Nilsen aka. Kverulanton
Gratulerer med plateutgivelse! Hvordan er følelsen nå - albumet er ute og media skriver....?
A: Hvis vi skal beskrive følelsen vil vi nok trekke paralleller til en fire års lang forstoppelse, så det føles fantastisk akkurat nå!
M: I forbindelse med neste utgivelse blir det nok mye svisker og andre lakserende hjelpemidler for å få dritten ut fortere, hehe.
K: Neida, det er en sinnssykt god følelse akkurat nå å ha nådd denne milepælen. Tilbakemeldingene fra media har vært veldig varierende, det har stort sett vært positivt og terningkastene har jevnt over vært ganske bra.
A: Vi sikta mot et variert lydbilde på skiva, både tematisk og sjangermessig, så vi var forberedt på at ikke alt skulle falle i smak hos alle. Det gjenspeiles også i at anmelderne har motstridende meninger om hva som er bra og ikke. Akkurat dét synes vi faktisk er jævlig kult!
Før vi går videre - hvem er Apati, Kverulanton og Mister K? Gi oss noen fun og mindre fun-facts!
A: Kverulanton er den kverulerende pessimisten, en morsom hatefull jævel med kølsvart humor.
M: Han er også den eneste av oss som syns at fotball er kult!
A: Han er veldig pålitelig, man kan stole på at han alltid kommer for seint, haha.
M: Men spøk til side; han er kongen av catchy fraser, mange av refrengene våre opp gjennom er basert på at vi har kasta oss over noe smart han har skrevet.
M: Jeg har en funfact om Apati: Han har en tendens til å sovne i grøfter eller blomsterbedd på fuktige netter, gjerne midt på vinter'n også. Hadde han ikke hatt gode kompiser som går og leiter, hadde han stryki med for lenge sida.
K: Hadde han ikke vært så verdifull for karriera vår, hadde vi nok driti i et par av de leteaksjonene vi har hatt, haha.
M: Fun fact nummer to: Jeg har aldri venta på noen så mye som han fyren der. Jeg er sikker på at han, sett samla, står for minst et år av livet mitt jeg aldri får tilbake.
K: Men han er også på mange måter limet i gruppa Herreløse, som alltid er på pucken og får ting gjort. Noe som jeg syns er sinnssykt irriterende til tider, det stiller meg i jævlig dårlig lys.
A: Mister er den irriterende besserwisseren. Den irriterende delen kommer av at han jævla ofte har rett. En påståelig fyr, også kjent som den hardbarka realisten av oss. Fun fact: Jeg lekesloss ALDRI med Mister i fylla. Han går fra lekent smil til total rullgardin på èn ørefik.
K: Jeg er jo kverulerende, det er liksom "styrken" min, men han der, han er utholdende. Man taper til slutt alltid hvis man ikke klarer å holde det gående, vettu.
A: Men Mister er en fyr som skjærer gjennom dritt og svada og bare får ting gjort. Hands-on-type fyr. For å beskrive han med ett ord: Pålitelig.
(Artikkelen fortsetter under videoruta)
Dere beskriver selv veien til utgivelse av Kall det hva du vil, som lang og tungvinn - fortell hva som har vært så hardt?
A: Det ligger vel mye i at vi har gjort det meste sjæl og gått gjennom en heftig læreprosess i løpet av disse åra. Vi har gått på alle smellene som det er mulig å gå på, både når det kommer til produksjon og innspilling, men også oppstart av eget plateselskap, og å skjønne hva som faktisk ligger i det å være ekte artister med et eget label.
M: Som vi pleier å si; vi følger ingen lover, bare Murphy's, haha. Det må være lov å si at vi har hatt en solid dose med uflaks oppi alt sammen også.
K: På den lyse siden kommer det jo til å bli plankekjøring neste gang da!
Og hvordan har tilværelsen endret seg for gjengen, i forhold til da livet var på det tyngste og i henhold til at det nå faktisk har blitt album tilslutt?
K: Tilværelsen har vel egentlig forandra seg fra den morsomme kreative biten der vi sitter i studio og skriver og sparrer fram grunnlaget for hvordan låtene skal bli, til den litt mindre morsomme prosessen med å ferdigstille produksjonen av låtene. Deretter har tilværelsen vært mye frustrasjon og intens jobbing med det som faktisk skal til for å få det ut til folk og fe.
A: På det personlige nivået har vi gått fra å være arrogante primadonnaer med «rockestjerneliv», til kara som tar karriera vår på alvor, jobber hardt og kombinerer det med livet som foreldre, noe et par av oss blei underveis i skivas livsløp. Vi legger stolthet i å gjøre gode liveshows og venter med å ta festen til etter vi har vært på scena, noe både vi, publikum og arrangørene er veldig fornøyde med.
M: Det blei folk av oss til slutt også, sier dem!
K: Herreløse, norsk raps joviale badboys.
Hva satt du inne for, Mister K? Og med bakgrunn fra fengsel og narkobruk - hvor politisk korrekt er låtene - eller hvor lite PK er de? Er dette noe dere ville latt egne (små)barn høre på?
M: Det var et større beslag hasj som sendte meg dit. Jeg var 20 år, og gjorde mye rart som ikke var veldig gjennomtenkt. Jeg tror det er en del av tekstene som små barn kan slite med å forstå, eller feiltolke. Visse låter bør nok kanskje høres med en voksen som kan forklare litt. Men hva er «politisk korrekt»? Hva du kan eller ikke kan si? Hvem bestemmer det? Det forholder jeg meg ikke til.
Barna mine har hørt mye av musikken min, det er ikke alt de synes er like bra. Bakgrunnen min i seg selv gjør vel ikke at musikken min blir skadelig å høre på for barn. Det er jo ikke noe jeg forherliger eller snakker om i tekstene. Jeg ble tatt og dømt som 20-åring, og det skjedde aldri igjen. Det kan jo til og med være en positiv greie å høre om for barn og ungdom.
Og disse låtene - har dere hver en favoritt, en låt eller tekst som betyr mer? Hvorfor akkurat den låta i tilfelle?
A: Jeg føler jo at alle låtene er som 13 små ønskede bastarder som jeg elsker like høyt, men hvis jeg absolutt må velge en favoritt på skiva så må det bli «Gjetern og flokken». Mye av det jeg står for, eller rettere sagt er imot, beskrives i en fin metafor gjennom hele låta. Jeg føler den beskriver den verden vi lever i idag på en skremmende realistisk måte. Bøø! Nei, jeg mener: Bææ!
K: Det er merkelig med det. Problemet mitt ække å finne favorittlåt på skiva. Problemet det er at jeg bytter favoritt konstant. Det må jo tyde på at skiva er innafor siden alle låtene på ett eller annet tidspunkt har vært en favoritt. Akkurat nå digger jeg «Knus en gitar». Mest fordi den gir meg energi og er et slags symbol på følelsen jeg har inni meg nå som vi endelig har sluppet skive. Ahhhhhhh!
M: «Et lite grønt monster». Det er vel fordi jeg husker så altfor godt hvordan det var å gå rundt med et lite grønt monster på skulderen. Sjalusi er en følelse som er vanskelig å kontrollere. I tillegg gjør Svartepetter seg bekymringsverdig godt som monsteret.
Herreløse kan du høre på spotify her!
Dere er bevandret i hiphopmiljøet og har også fått med dere noen kjente folk (for eksempel Lyset på «Kanke knekke meg»), - men hvordan kom det til? Hvem skylder hvem en tjeneste nå?
K: Den er ikke med på skiva. Vi lagde den rett etter jul, på en samplebasert beat vi garantert hadde blitt saksøkt for om hadde gitt den ut. Så det var for gøy, lage no musikk med bra folk. Men ja, vi har fått sjansen til å jobbe med mange dyktige folk opp igjennom. Både folk som har kommet underveis, men også folk vi så opp til som unge rap-spirer. Sånn som Lyset.
M: Vi ble kjent med Lyset for noen år siden, og ble kjapt kompiser. Han hadde nettopp begynt å bevege seg inn i morsmål-rap-verden på den tiden, så vi snakka allerede da om å gjøre noe sammen. Uten tjenester hadde vi nok ikke fått gitt ut skive. Men den låta der var bare en kompisgreie og hadde ingenting med tjenester å gjøre.
A: På skiva har vi bare to rappende gjesteartister; OnklP og Svartepetter. Vi liker å holde det «i familien». Tilfeldigvis er det også, i våre øyne, to av de råeste rapperne her til lands. OnklP og Jaa9 har vært homies siden vi gjorde låter sammen til den første mixtapen vår i 2005, og vi har gjort mye låter sammen siden da. Jeg tror ikke noen holder noe «regnskap», for å si det sånn. Flinke musikere og produsenter har selvsagt dedikert mye tid og arbeid til disse 13 låtene, og underveis har vi fått mange nye venner i musikkverden som det har vært jævlig gøy å jobbe med. En del av dem håper vi å ta med oss videre i karriera vår også.
M: Sunny, også kjent som Solgunn fra blant annet «theVoice» 2013, er jo også en støttespiller og fantastisk sangerinne vi har jobba mye med. På skiva er hun nesten som en liten rød tråd i seg selv gjennom alle låtene hun korer eller synger på. Det er hun som er gullstrupen på singelen «Narkotika» blant annet.
Plata er ute - hva skjer fra nå av og si - ut året - med Herreløse?
A: Det blir mye spilling fremover. Har en del bookinger i forskjellige byer rundt omkring i landet allerede.
Miniturnè i bl.a. Lillestrøm, Lillehammer, Trondheim, Oslo.
K: Så skal vi etterhvert begynne på en ny skive, som står høyt på lista over ting vi gleder oss til hvertfall.
M: Ja, er det noe vi virkelig savner er det å sitte i studio og jobbe sammen med et nytt prosjekt, blanke ark, gode idèer og høylytte krangler. Målet er alltid å overgå det man gjorde forrige gang på en eller annen måte, så det blir spennende å se hva slags retning skuta tar på neste bølge.
Og dersom dere kunne gjort alt om igjen - ALT - hva hadde dere gjort annerledes? Og hvorfor?
M: Absolutt ingenting! Eller jo, vi skulle jo ikke ha lovet folk at det kom en skive før vi i det hele tatt hadde begynt å lage den.
A: Det er vanskelig å si om det hadde vært bra eller dårlig å gjort noe annerledes. Reisen vi har hatt har formet både oss og musikken vår til det vi er i dag. Man får aldri igjen de minuttene av livet man sitter å angrer på ting, dèt er noe å angre på det!
Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!
«Kall det hva du vil», låt for låt:
Viking
Norsk indie-rap møter heavy metal.
Hard og nådeløs, bruttal kuk. Det er en av de eldste låtene på skiva, men vi syns absolutt den har tålt tidens tann. Det var i utgangspunktet en Poppa Lars- produksjon, men den forsvant et sted på landeveien. Når vi produserte den opp igjen valgte vi å gå balls-out-rocknroll på produksjonssida. Denne gangen med fullt liveband og strykere. Helt klart en av de tyngste tracksa på skiva. Er du Herreløs så er du Viking. For faen.
Et lite grønt monster
Sjalusi. Med mindre du har en unormal selvtillitt (hei) eller en stygg dame så har du vært sjalu. Det burde med andre ord være en topic som mange kan kjenne seg igjen i.
Låta er produsert av Carl Hovind & Illeig, og vi har med gjengangern Sunny på refrenget. I tillegg fikk vi henta inn en av favorittrapperne våre, Svartepetter, til å spille “det lille grønne monsteret”. Hvis du har møtt på karen før han har fått i seg frokost så skjønner du rollen passer.
Gjetern og flokken
Herreløse's anarkist-anthem kom til livs ved at vi skreiv tre vers sammen og plukka hvert vårt når vi var ferdige å skrive låta. Egentlig var planen å gjøre alle versene "back-to-back",men dette funka jo mye bedre. Låta er produsert av Tom12" for DATmusic/Cracklab og spilt inn med fullt liveband. Topicen er jo den gode gamle klisjéen. Flokkmentalitet 101. Tråkker du dine egne spor eller følger du etter flokken? Er du passasjer eller sjåfør? Herreløs eller ikke? Bææ!
Gratulerer med da'n
Hvem hadde trodd at; sigøyner-aktig feler, ukulele og jovial groove= Herreløs anthem? Den gynger som en gammal gyngestol, og er den en eneste på albumet med alle de fire originale Herreløse-medlemmene på. Låta er en hyllest til “dagen derpå”.Hvis du ikke har vært der, hvor har du vært? hva har du gjordt? hvorfor er du sånn? går det bra med deg? hvis ikke, gratulerer! u did it again. skål!
Knus en gitar
Den ultimate partytrasherlåta. Noen ganger trenger man bare å knuse noe. Dette ække en låt du setter på på naschpiel hvis du er eier kåken.
Kall det hva du vil
Uten å noen gang si det rett ut i teksten, handler låta om oss, tankegangen og vår måte å leve herreløst på. Dette var den første låta vi lagde som faktisk hørtes ut som en albumlåt. Innspilt og produsert av Poppa Lars i første omgang, men utgangspunktet for et album var like dødfødt som vi var som gruppe på den tida. Etter noen år var vi på pucken for alvor og det endte i full sirkel med at dette ble tittellåta på skiva. Rettere sagt; etter noen omskrivninger og en reproduksjon i regi av Tom12. Kall det hva du vil!
Svelg en kamel
Kvinner. Rekk opp hånda hvis du skjønner deg på dem. Hemmeligheten er:Svelg en kamel. Dette er en (selvbiografisk?) låt om de med utovertiss sitt forhold til de med innovertiss. I denne låta; samboer og datter. Den er nesten litt for fin til å komme fra no grimy karer som oss, men den kom rett fra hjertet når vi skreiv den, så vi tenkte: "hvorfor ikke?". Countrytwang med soulish hooklines går norsk viserap.
Dårlige vaner
Vår kjære jokke-inspirerte nasjonalsang for de fyllesjuke var en av singlene for albumet. Melankolsk gladmusikk på boks. Snakka med Onkl P om denne låta på et absinth-naschpiel for en mannsalder siden, og den blei akkurat sånn vi snøvla oss fram til at den sku bli. Låta er marinert i god gammeldags hangover fra klekking av idè til fødsel av låt, og lekkert produsert med tunge trommer av Poppa Lars, som til og med hooka oss opp med et par av Valentinerne! Stort større blir det ikke for en østkantgutt.
En av de mest utprega "Herreløse" låtene, og et hjertebarn på skiva.
Narkotika
“Foreldrenes frykt og ungdommens flukt”. En av de eldste idèene til skiva, fra da hele året var en vinternatt for gjengen. Vi lagde en versjon på en gammel Nasty Kutt-beat for mange år siden, skreiv den om, og klarte til slutt å overtale han til å produsere den på nytt (det er nemlig noe han aldri gjør). Han leverte helt sinnsykt (noe han alltid gjør)! I låta tar vi rollene som hvert vårt narkotikum i førsteperson-stil. P.S. Hold ører åpne for remix med Svartepetter som "magic mushroom". #banger (og sjekk ut musikkvideon for faen!)
Utopia
#VerdensRikesteLand. Poenget er vel: “vi har det bra”. Ja greit, men du kanke regne prosentvis på livet til folk. Og alle har det ikke bra. Og alt ække så jævla perfekt som folk skal ha det til hele tida. Mer et forsøk på en realitetssjekk enn svartmaling fra vår side. Tom12"-produksjonen er pakka fint inn i nydelige strykere og kassegitarer, og Sunny og Amazone legger en fin-fin touch med et refreng med en 90-talls Outkast-feeling. #ATLiens
Skam
Massiv samfunnskritikk direkte mot oss selv, folket. Vi prøver så hardt å bry oss om det vi ser på nyhetene, at vi ikke får med oss hva som skjer. Kritikken mot regjeringer og mediakontroll er underliggende i låta, men først og fremst er det til folket. Du kan skru av tven, surfe porno, komme med vittigheter på twitter, ta på deg skylapper, og holde det Iggy så godt du kan. Men det er faen meg skam!
Kan du se oss
Kritikk retta mot skolesystemet, samfunnets rammer, foreldres (mangel på) deltagelse, barneoppdragelse og generelle holdninger til kids. Den handler om alt fra problembarn i form av ungdommer som faller mellom sprekkene i "maskina", til den daglige overtrampinga som foregår rundt samfunnets aller minste og forsvarsløse skapninger.Vi har kritisert det siden dag en. Nå er vi voksne og har barn selv, nå har vi et grunnlag for å kritisere.
Livet ække gratis
Hadde skiva vært et bibliotek hadde dette vært selvhjelps-boka. Budskapet er enkelt, bruk livet ditt til noe du har lyst til å gjøre. Selve produksjonen flørter litt med 70/80-talls rock med waily gitar-refreng og en god gammal kirsebær-på-toppen-touchy-feely-solo på slutten. Livet kan bli et fengsel. Følg drømmene dine så du slipper å hate livet ditt. Perfekt avslutning på skiva. Nå: Sett den på på nytt.