- Vi har jobbet hardt for dette

(SIDE2): I 2006 slapp de et av årets etterlengtede norske album, Death To Perfection, og veien fremover lå åpen og lovende for de unge trønderne. Men slik gikk det ikke - i stedet ble det helt stille fra den kanten.

Ny start
Nå er Torch igjen albumaktuelle, med oppfølgeren med den ganske så passende tittelen, A New Beginning.

- Vi har jobbet hardt for å komme tilbake. Sist gang var ikke timingen så god med tanke på når på året skiva ble sluppet, vi manglet nettverket og vi hadde ingen plan for hvordan vi ville gå videre etter skiveslipp, sier vokalist Marius Forbord til Side2.

- I 2008 vurderte vi å gi oss, men vi ville ikke at det skulle slutte slik - gi ut én skive, total stillhet noen år og så kaste inn håndkleet. Samme år begynte vi å lete etter ny gitarist da han forrige ga seg, og da endte vi opp med Ola. Det er det beste vi har gjort alle disse årene, han var som en vitamininnsprøytning. Han tenker likt som oss når det gjelder musikk og hva vil med bandet, fortsetter Marius historien om de siste fem årene, og Ola Pettersen takk for lovordene.

Gitaristen forteller at de denne gangen har jobbet mye mer med låtene. På Death to Perfection ble låtene til i studio, noe som resulterte i at gutta i etterkant oppdaget det de kaller feil.

- Vi har jobbet med de nye låtene i to år og finpusset på dem hele veien. Alle låtene har sin egen identitet, samtidig som helheten er mer gjennomført. Vi er veldig fornøyde med hvordan det har blitt, sier Ola.

Utsettelser
Og selv om gutta lovet ny skive både høsten 2010, så våren 2011, kom det stadig ny utsettelser på skiva - fordi de «sølte bort tida» som Marius sier. Men også på grunn av tragiske omstendigheter. Marius mistet søsteren sin like før bandet var ferdig med å spille inn vokalsporene på den siste låta i fjor høst, og forståelig nok ble arbeidet med skiva mindre viktig.

- Det ble nødvendig å gjøre noe for å holde tankene unna. Det nærmet seg jul, og det høres kanskje merkelig ut, men vi lagde en julekalender. En ny episode hver dag, med god hjelp av en filmgjeng vi kjente. Det var julenøtter, pepperkaker og støping av lys, et utløp for koselige ting, forteller Marius, som forteller at bandet og samholdet var svært viktig.

De mange årene har nemlig ikke gjort gjengen mindre sikre på hva de vil. Og om gutta har blitt eldre, så har også fansen fått flere år på baken, påpeker Ola.

- Den hardeste fankjernen har hele tiden vært lojal, og ventet på nytt materiale.

- Og så langt har responsen på de nye låtene vært bra. De som den gang var 15-16 år har jo blitt gamle nok til å gå på bar, så de burde jo være med fremdeles. De som var eldre forrige gang, hører vel på dubstep nå, flirer Marius, men legger noe mer alvorlig til:

- Enkelte lurer på om vi skal fortsette å spille musikk for tenåringer. Men vi er mer skikket til å gjøre denne sjangeren nå enn vi var for fem år siden. Vi har kvittet oss med barnesykdommene vi hadde da, og låtene er mye bedre nå - synes vi. Hva andre måtte mene er ikke så viktig lenger.

Amerikansk PR-verdi
Selv om de av økonomiske grunner spilte inn låtene selv, så har de fått stjernehjelp på miksesiden. De satte opp en liste over drømmepartnere, og i fjor sommer sendte de over flere av låtene til mannen som sto øverst på lista - Steve Evetts, mannen som også har gitt en hjelpende hånd til blant annet The Dillinger Escape Plan og Everytime I Die.

- Etter to dager fikk vi mail tilbake, som begynte med setningen «I'm a fan». Vi var bare ute etter feedback, men da begynte ting å skje fort, sier Marius, som ikke legger skjul på at de er fullt klar over PR-verdien av å ha amerikaneren med på laget.

- Alle i bandet er rundt 30 år nå, og livets realiteter har begynt å gå opp for oss også. Markedet vårt befinner seg i USA, og vi er derfor avhengig av at dører åpnes før vi gir oss i kast. Det nettverket Evetts har, er uten tvil noe vi kan nyte godt av.

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!

Målrettet
Etter forrige skiveslipp var bandet opphengt i anmeldelser og terningkast, mens de denne ganger er mer opptatt av å være synlige.

- Det er mer snakk om angst for å ha mistet momentumet - for det er ikke ukjent at det går an å lage god musikk og likevel bli forbigått. Nå betyr det mye mer at vi fremdeles legges merke til - det er bedre med terningkast to, enn å bli fullstendig forbigått, sier Marius, (som ut fra det anmelderne har sagt så langt, ikke trenger å bekymre seg nevneverdig.)

De to snakket også om et treårs perspektiv på tingenes tilstand, og denne gangen skal ikke fremtiden overlates til tilfeldighetene.

- Vi er i gang med nytt materiale allerede, denne gangen skal vi jobbe videre mens vi holder på med skiva som allerede er ferdig og ute. Det er jo dette vi vil. Får vi det ikke til, så sitter vi i hvert fall ikke der som 50-åringer og er bitre fordi vi aldri prøvde.