Urkristne søppelmenn

I mer enn 50 år har Zabbaleen (arabisk for «søppelfolket») fungert som effektivt avfalls- og resirkuleringsapparat for Kairos innbyggere. Med gamle lastebiler og eseltraller kjørte gutter og menn omkring og plukket opp all slags skrot og søppel fra den arabiske verdens største by.

Hjemme ventet kvinner og barn, som hadde hovedansvaret for sortering av avfallet. Egypterne kaller dem altså «søppelfolket». Selv om det i og for seg er en presis betegnelse, er det også nokså nedsettende. Det kan ha sammenheng med at søppelfolket tilhører en minoritet: 94 prosent av egypterne er muslimer, seks prosent er kristne hvorav de fleste bekjenner seg til den koptisk ortodokse kirke.

«Søppelfolket» er etterkommere av jordløse koptere som på 50- og 60-tallet satte opp nokså beskjedne småhus i utkanten av Kairo.

Kildene

Kairos innbyggere produserer mellom 10 000 og 14 000 tonn avfall hvert døgn, hvilket burde holde «søppelfolket» beskjeftiget hele døgnet, hele uken. Men i 2002 besluttet Kairo by og nabokommunen Giza å overlate denne jobben til tre multinasjonale avfallsbedrifter, finansiert ved ekstrabelastning av hver innbyggers strømregning.

Det betyr at de kristne kopterne, som lenge har hatt greie inntekter av avfall og resirkulering, er henvist til å plukke med seg det de store selskapene lar være igjen. 80–90 prosent av avfallet som «søppelfolket» tar med seg til sine boområder, blir grundig kildesortert: Glass, metall av alle slag og former, papir, klær, gummi, plast og til og med bein blir plukket ut og lagt for seg med tanke på limproduksjon; ikke en eneste halvspist T-bonesteik går til spille.

«Søppelfolket» samler ikke bare søppel og lar det flyte; møkkete gjenstander blir rengjort, alt som er brukbart blir brukt igjen, ofte solgt. Det som er ødelagt, blir reparert. Papir blir buntet og stablet. Avfallet blir sortert i 16 ulike typer. Alt gjøres for hånd, hele familier deltar – barn og besteforeldre inkludert.

Ikke griseflaks

Men de gylne tider er altså over. Kopterne må nøye seg med innsamling av skrap som ligger gatelangs, og eselkjerrer – som kopterne vanligvis har brukt – er blitt forbudt. Ikke nok med det, enda en inntektskilde er blitt borte: «Søppelfolket» pleide å holde griser, som ble fôret med innsamlet matavfall (60 prosent av Kairos avfall er organisk).

Når grisene var fine og fete, ble de slaktet. Kjøttet hadde selvsagt ikke noe marked blant Egypts muslimske majoritet, men kristne går som kjent ikke av veien for en saftig svinekotelett. Dessuten må hotellene ha noe å servere når vestlige turister stikker innom.

Men så kom svineinfluensaen, og i mai 2009 ble alle grisene i Egypt slaktet, sikkert til glede for alle muslimene. Men for kopterne betød det enda dårligere økonomi. Og ettersom de utenlandske avfallsselskapene ikke har noe system for innsamling og håndtering av organisk avfall – som kopterne før samlet inn og brukte som grisemat – flyter det av illestinkende matrester rundt i Kairos varme og trange gater.

Om fire år

Det er litt uklart hva egyptiske myndigheter tenker om Kairos fremtidige avfallshåndtering. I år 2015 utløper kontraktene med de store utenlandske renovasjonsselskapene, som ikke har greid å realisere et system som tar hånd om hele Kairos avfallsproblematikk – den er ganske omfattende og komplisert.

Kairos myndigheter vet at uten «søppelfolket» vil det komme til å herske fullt kaos i og omkring byen. Mange mener at løsningen er et samarbeid mellom lokale renovasjonsselskaper og «søppelfolket».

Det antas at bare 40 prosent av Kairos avfall går til gjenvinning. Det betyr at hvis myndighetene i Kairo vil være miljømessig tidsriktige, gir de kopterne muligheten. For ingen kan kildesortering bedre enn det kristne «søppelfolket».