Christian Borch: – Det er jo egentlig Joséphine som er hobbyen min

Christian Borch (82) fant kjærligheten – og soppgleden – med Joséphine.

Christian Borch og kjæresten Joséphine Sconza har holdt sammen i 16 år, og har plukket sopp like lenge.
Publisert Sist oppdatert

Om skogens ro dypt inne i Sørkedalen blir avbrutt av gledeshyl på fransk og italiensk, vet man at Christian Borch (82) og kjæresten Joséphine Sconza (63) har funnet en stor mengde sopp.

Den tidligere NRK-veteranen og hans fransk-italienske samboer trekker ofte mot dalen nordvest i Oslo på jakt etter skogens gull. Det er en hobby de startet med kort tid etter at de ble et par for 16 år siden. For Christians del, litt motvillig den første gangen.

– Jeg hadde ingen erfaring med soppsanking, og heller ingen interesse for det. Jeg kunne ikke tenke meg noe dummere enn å gå rundt med nesa ned for å lete etter sopp. Så kom Joséphine som kunne sopp, inn i mitt liv. Og da oppdaget jeg én ting: Det var så besnærende å høre på når hun fant sopp, at jeg selv ble begeistret. Det er fransk og italiensk på én gang, og det er helt vidunderlig å høre, humrer Christian – som i dag er like bitt av soppbasillen.

Når det travle paret er hjemme i Oslo, er de gjerne å finne på tur flere ganger i uken. Det hender de er så oppslukt av soppjakten at mørket faller overraskende på.

– Det er ikke alltid det er mulig å få Joséphine ut av skogen før mørket senker seg og natteravnene kommer ut. Da må vi famle oss frem med én hånd foran oss for ikke å dunke borti trærne.

Christian og Joséphines mange felles interesser har skapt et solid fundament i deres 16 år lange forhold.

En livslang hobby

Joséphine er født og oppvokst ved foten av de franske Alpene. Forkjærligheten for å sanke det naturen gir, fikk hun inn med morsmelken.

– Det har jeg gjort siden jeg ble født nesten. Min far og jeg pleide blant annet å plukke sopp og snegler i Alpene. Her i Norge pleier Christian og jeg å sanke kantareller, brunskrubb og steinsopp. Og så har vi funnet den sjeldne svarte også, «Trompette de la mort». Hva heter den på norsk, Christian?

– Man går stadig rundt med en følelse av forventning og spenning i kroppen når man er på sopptur. Å sanke i naturen er vel en litt primitiv egenskap, mener Christian.

– Den blir kalt dødstrompeten på norsk også, sier han om den svært ettertraktede delikatessen.

Var Christians fransklærer

Det var kjærlighet ved andre blikk da Christian og Joséphine tilfeldigvis møtte hverandre igjen på toppen av en rulletrapp.

Mange år tidligere hadde lingvisten – som snakker flere språk flytende – vært hans fransklærer i NRK. Paret fant hverandre i sine mange felles interesser som turgåing, litteratur, musikk, kunst – og senere soppsanking.  

Christian hadde en lang og allsidig karriere i NRK.

Har soppturene brakt dere nærmere hverandre? 

– Jeg vet ikke om det er mulig å komme nærmere hverandre enn det vi er, bedyrer Christian.

– Jo, jeg tror det å ha felles interesser har veldig mye å si i et forhold. Vi har begge en sterk tilknytning til naturen, og kan gå og gå i evigheter. For noen år siden gikk vi en del av pilegrimsvandringen til Santiago de Compostela. Det var helt fantastisk! Og så trener vi sammen i helsestudio, sier Joséphine.

Illebefinnende på direkten

Paret er opptatt av å holde både kropp og sinn i god form. Begge har travle jobber som inkluderer mye reising.

Joséphine pendler mellom Oslo og Paris, der hun er ansatt i en verdensomspennende ideell organisasjon som arbeider med internasjonale messer og faglige arrangementer.

Christian har på sin side hatt hendene fulle etter at han gikk av med pensjon i NRK i 2014.

82-åringen bidrar i dag til to forskningsprosjekter, og skriver på bok nummer 18 i rekken. Han blir dessuten stadig brukt som ekspert i forskjellige debatter.

NRK-profilen har hektiske dager etter at han gikk av med pensjon og har ingen planer om å trappe ned.

Tidligere i år skapte han store avisoverskrifter da han midt i en direktesending på TV 2 fikk et illebefinnende og sluttet å puste. Oppmerksomheten i etterkant var verre enn selve anfallet, ifølge Christian.

– Det var en allergisk reaksjon på antibiotika. Det så sikkert veldig dramatisk ut, men det var det altså ikke. Det var over allerede dagen etter, og jeg fikk endret resepten på antibiotikaen, forklarer han enkelt.

Joséphine, som kjenner ham bedre enn de fleste, forsikrer om at alt står bra til med hennes kjære.

KANTARELLER: Kantareller er blant favorittene Christian Borch og Joséphine Sconza leter etter på soppturene sine i Sørkedalen.

– Christian er i bedre form enn de fleste av oss – believe me! Han har en datamaskin i hodet, går turer og trener, understreker hun.

Soppsankingen er god medisin for kropp og sjel, det er de begge enige om.

– Det er veldig sunt å gå i ulendt terreng. Det er godt for knokler, ledd og muskulatur. Joséphine sikksakker i alle retninger, og jeg dilter etter. Ofte finner jeg henne gjemt på stikk motsatt side av der vi har gått, ler han.

Blir gjenkjent i skogen

Som andre soppveteraner har de sine faste kroker der de vet de finner sopp. Disse topphemmelige stedene hegner de om, men det er det ikke alle sopplukkere på tur som gjør når de møter paret i skogen.

Etter nesten 40 år på skjermen i statskanalen vekker nemlig 82-åringen oppsikt. Den utilsiktede kjendisstatusen bringer dermed med seg visse fordeler.

– Selv dypt inne i skogen er det folk som stopper oss, skal kommentere og se hva vi har i kurven. Og så forteller de oss om sine hemmelige soppsteder, ler Joséphine.

– Jeg har jo oppdaget at det er noen bransjer hvor det ikke er så lett å skjule sine spor, bemerker Christian.

På kjøkkenet tryller de fram de lekreste retter. Her er resultatet av fangsten etter at vi var med på tur.

Lukter seg frem

Ikke at paret er avhengig av tipsene for å finne soppen. Joséphine har nemlig også nese for sopp.

– Hvis du er litt oppmerksom når du går tur, kan du lukte dem, sier hun.

– «Her er det sopp», kan hun si. Hun har en helt egen intuitiv evne til å finne sopp. Det er helt rått! roser Christian.  

Han erindrer en gang Joséphine skulle lete etter sopp ved Christians hytte i Vestfold. En nabo hadde bestemt hevdet at det kunne hun bare glemme, det fantes overhodet ingen sopp der.

– Men vi kom tilbake med fire kilo kantarell. Det var altså Joséphines grisenese som rotet rundt i jordsmonnet. Hun har funnet sopp i områder hvor vi ikke visste det eksisterte, blant annet på naboens parkeringsplass, forteller han lattermildt.

Paret har det som plommen i egget i skogen. – Det er helt nødvendig å tre ut av arbeidsbobla innimellom, og soppsanking er mentalhygiene, sier Joséphine.

Romantisk fritidsaktivitet

I disse høstdager er det kantarellen paret er på jakt etter. Den populære soppen kan plukkes fra juni og frem til den første frosten kommer. Mens Joséphine finner det meste av soppen, er det Christian som renser med pensel. Matlagingen i etterkant, veksler de på. De beskriver sysselen som «romantisk».

– Ja, for det er et fellesskap – en hobby vi deler sammen. Gå tur, plukke sopp og så sette seg ned i skogen for å spise lunsj. Det er veldig hyggelig, smiler Joséphine.

– Og så min begeistring over å høre hennes begeistring når vi finner sopp. Det er utslagsgivende for meg. Det er jo egentlig Joséphine som er hobbyen min, sier en tydelig forelsket Christian.

Den tidligere NRK-profilen er travlere enn noensinne med flere prosjekter. Da gjør det godt å koble av i naturen.

Christians og Joséphines beste sopptips

Sett deg godt inn i de forskjellige spiselige sopptypene, og plukk bare sopp du er 100 prosent sikker på. Bruk gjerne en oppdatert soppbok eller en digital app på mobilen.

Bruk en kniv for å kutte soppen ren ved roten. Rens den med en liten børste. Bruk en åpen kurv eller papirpose når du plukker, aldri plast. Plasten gjør at soppen blir dårlig og svetter. Soppen trenger luft.

Soppsesongen i Norge varierer med arten. Morkler og vårfagerhatt kan plukkes fra april til juni.

Fra juli til september er det høysesong for kantareller, steinsopp, kremler, svart trompetsopp (også kalt dødstrompeten) og brunskrubb.

Fra oktober til november finner du traktkantarell og blå ridderhatt. Traktkantarellen tåler kulde og lett nattefrost, og i milde kyststrøk kan den plukkes helt inn i desember.

Sett deg inn i hvilke steder de forskjellige sopptypene trives. Kantarellen liker seg for eksempel best i eldre, næringsfattig gran- og bjørkeskog, og nær maurtuer ettersom jorda der gjerne er nitrogenfattig. Finner du én sopp, er det ofte flere i nærheten.

De vokser ofte på samme sted år etter år. Soppen kan brukes i de fleste matretter, så her er det bare fantasien som setter grenser. Vi bruker den i omelett, eller lettstekt med løk og persille til kjøttretter.