Problemer med rotter? Ekspert peker på mulig årsak

Se for deg at du kommer hjem fra en ukes ferie – med senkede skuldre og kanskje til og med litt farge i kinnene. Du setter nøkkelen i døren og gleder deg til den obligatoriske brødskiven etter ferien, men oppdager – midt i all idyllen – at det har vært ubudne gjester på kjøkkenet mens du har vært borte.

Ikke innbruddstyver, men rotter som har gnagd seg gjennom plastposen med rugbrød og etterlatt smuler og ekskrementer på kjøkkenbenken. Gisp!

Scenarioet kunne vært oppdiktet, men det er det ikke. Det var nemlig dette som ventet naboene mine da de kom hjem fra ferie tidligere i år.

I nesten tre uker bodde naboene mine side om side med rotten, som hadde søkt tilflukt i hulrommet bak kjøkkenskapet, og hver natt holdt den fest på kjøkkenet deres. De – eller rettere sagt rottefangeren, som ble tilkalt i samme øyeblikk det ble klart at det var en rotte innendørs – gjorde alt (og mer til) for å få has på rotten, men den var ikke så lett å fange.

Se video: Det ble en brå slutt på søndagskosen da Veronica Jensen oppdaget hva som oppholdt seg inne i kjøkkenskapet.

Ifølge Henrik Svaneberg Christiansen, biolog og rottekonsulent hos Miljøstyrelsen, er det ikke uvanlig at det kreves flere forsøk for å fange en rotte. Den er nemlig svært slu. Derfor er det faktisk avgjørende at man ikke prøver å fange rotten selv, men overlater det til fagfolk. Oppgaven blir bare vanskeligere dersom du blander deg inn.

– Vi opplever av og til at folk forsøker å fange rottene selv. Problemet er ofte at privatpersoner sjelden kjøper feller som er gode nok – feller der fjæren er kraftig nok til å drepe rotten momentant, og der slagbøylens bevegelse er så kort at rotten ikke rekker å reagere før den blir truffet. Folk kjøper derimot ofte det vi kaller «nap-nap-feller», som er billige og dårlige feller som bare klyper rottene i stedet for å drepe dem. Det betyr at man i de fleste tilfeller bare skremmer rotten bort, og da blir det svært vanskelig å fange den i en felle etterpå – den er for klok til det.

Har man sett en rotte eller spor etter den, bør man melde fra til kommunen, slår Christiansen fast.

Om Henrik Svaneberg Christiansen

Biolog og rotteekspert i Miljøstyrelsen, der han blant annet underviser kommende rottebekjempere på det lovpålagte autorisasjonskurset.

Ved siden av arbeidet i Miljøstyrelsen driver han foredragsvirksomhet, der han formidler kunnskap om rottenes biologi, atferd og overraskende evner, og avliver myter om dyret. 

Selv om Henrik Svaneberg Christiansen mener at rotter fortsatt skal bekjempes, er oppdraget hans samtidig å gjøre folk litt mindre redde for rotter og litt mer fascinert av dem.

Rottebestanden

Det virker som om vi snakker mer om rotter i dag enn vi gjorde for ti år siden, men det skyldes ikke nødvendigvis at det har blitt flere av dem, forteller Christiansen.

– Vi baserer vanligvis anslaget på rottebestandens størrelse på antall meldinger, og det har generelt kommet flere henvendelser med årene. Men det betyr ikke nødvendigvis at bestanden har vokst betydelig. Det er flere usikkerhetsfaktorer, men økningen henger blant annet sammen med at det har blitt enklere å melde fra digitalt enn før, og dermed gjør flere det. Det er typisk om høsten flest melder fra om rotteangrep. Da blir det kaldere, og rottene søker inn mot bebyggelse der det er bedre tilgang på mat og tørre bolplasser.

Det er nettopp mat, vann og tørre steder å bygge bol som er avgjørende for at rottene i det hele tatt oppsøker steder der mennesker bor. Fjerner man én av disse tre faktorene, forsvinner også rottene. Så enkelt er det, forklarer Christiansen, og utdyper:

– Det er bare det lille «men-et» at rotter ikke respekterer eiendomsgrenser. Det betyr at selv om du har alt på stell, kan naboen på den ene siden ha en kloakklekkasje som rotten kan komme opp gjennom, mens naboen på den andre siden mater fugler slik at den finner mat der, og så bor den under terrassen din – eller enda verre: inne i huset ditt – der det er lunt og tørt. Med andre ord trenger den ikke tilgang til alle tre tingene på én og samme tomt.

– En rotte kan fint leve hele livet i kloakken dersom det finnes mat og vann der. Det er verre med tørre steder å bygge bol, og det er som oftest mangelen på slike steder som driver rottene opp til overflaten, forklarer han.

Rottenes mange snarveier

Hovedårsaken til at en rotte i det hele tatt kan ta turen opp fra kloakken, er feil og sprekker i rørsystemet. For å sikre hjemmet best mulig mot rotter handler det derfor om forebygging, forebygging og atter forebygging, forklarer Christiansen.

– Det er mantraet vårt i Miljøstyrelsen, rett og slett fordi det er det som fungerer. Forebygging handler i stor grad om å sikre boligen slik at rottene ikke kommer inn. Og hvor kommer de fra? Kloakken. Derfor må man først og fremst sørge for at avløpet er vedlikeholdt og tett, uten hull og sprekker som rottene kan trenge igjennom. I tillegg må man passe på at det ikke finnes sprekker i grunnmuren, åpne kjellervinduer, eller at døren til garasjen eller boden blir stående åpen.

Stemmer det at en rotte også kan finne veien opp gjennom toalettet?

– Jeg mener jeg leste en undersøkelse om hva folk frykter mest, og det var faktisk at en rotte skulle dukke opp i toalettskålen mens man satt på den. Og det kan faktisk skje. En rotte kan enkelt klatre opp gjennom avløpsrøret, også helt opp til femte eller tiende etasje – både på utsiden og på innsiden av røret. Selv om du trekker ned, spenner den bare imot, og den tåler fint en nedskylling. Deretter klatrer den videre til den når toalettets vannlås, noe som heller ikke er noe problem. Rotter er svært gode svømmere; de kan holde seg flytende i opptil tre døgn og kan dykke under vann i flere minutter om gangen.

Men hvis toalettlokket er lagt ned, er vel alt i orden?

– Ikke nødvendigvis. Den kan enten smyge seg gjennom den lille sprekken som ofte finnes mellom toalettsetet og skålen, eller så kan den gnage seg gjennom setet, som vanligvis er laget av plast. Den kan til og med løfte det, ettersom den kan løfte gjenstander på opptil 1,2 kg, forteller Christiansen.

Han legger til at dette likevel ikke skjer så ofte. De fleste toaletter har en vannlås som først og fremst hindrer vond lukt fra kloakken i å trenge opp, men som også hindrer matlukt fra boligen i å lokke til seg rotter fra dypet.

– Rotter lider i stor grad av neofobi – frykt for nye ting. De har en finstemt balanse mellom nysgjerrighet og forsiktighet, og det er nettopp dette som har gjort arten så overlevelsesdyktig. Rotter liker ikke å gjøre ting de ikke kjenner til. Er det ingen grunn til å trenge gjennom vannlåsen, gjør den det heller ikke, med mindre den er presset av for eksempel sult. Derfor bør vi aldri helle matrester i toalettet, som fet saus, suppe eller brus. Da sender man i praksis en invitasjon rett ned i kloakken om at det venter godsaker på den andre siden.

Ifølge Christiansen er det derfor vanligere at rotter tar seg inn under kjøkkenvasken, særlig i leilighetsbygg, der de kan gnage seg ut gjennom rørgjennomføringene mellom kjøkkenet og kloakknettet.

Generelt mener han at den mest effektive rottebekjempelsen – spesielt i tettbygde strøk – er god avfallshåndtering. På landsbygda handler det i tillegg om å sikre at rottene ikke får tilgang til dyrefôr.

Vann og såpe

Når en rotte er avlivet, tror mange at problemet er løst. Men ifølge Christiansen er det her den største feilen gjøres: å bekjempe enkeltdyr uten å utbedre selve årsaken.

– Det kan godt hende du har tatt rotten inne hos deg, men det vil sjelden gå lang tid før det dukker opp nye dersom du ikke fjerner årsaken til at den første kom inn. Man må lokalisere problemet og utbedre det. Det kan selvsagt være utfordrende dersom kloakkfeilen for eksempel ligger hos naboen. Dette kompliserer situasjonen, og det er derfor viktig å ha en åpen dialog med naboene dersom man oppdager rotter, slik at man kan løse problemet permanent.

Har rotten først vært inne i hjemmet, er det visse forholdsregler man må ta, minner Christiansen om. I tillegg til plikten om å varsle kommunen, bør man finne frem vaskebøtten.

– Rotter kan være bærere av en rekke smittsomme sykdommer. Derfor er det svært viktig at du kaster all mat rotten kan ha vært i kontakt med, og vasker overflatene grundig med såpe og vann. Husk også å vaske hendene godt etterpå, slik at du unngår smittefare.

Artikkelen ble først publisert på alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.

Hjelp, vi har fått maur! Hva gjør vi?