– Jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått lov til å jobbe for NRK, men det rare er at jeg er så sjeleglad for at jeg ikke er der lenger

Med korte steg og stokken trygt plassert i hånden, manøvrerer Torkjell Berulfsen (80) seg gjennom nysnøen – som over januarnatten har pakket hovedstaden inn i et hvitt og litt vrient teppe.

Inne i varmen på den ærverdige Engebret Café blir NRK-veteranen ønsket velkommen, og servitøren trenger ingen bestilling for å vite hva Torkjell skal ha.

En pils, en akevitt og en «Berulfsen spesial» – en tartar tilsatt fire centiliter konjakk – blir straks plassert på hans faste bord.

– Hvis jeg går ut, så er dette stedet det eneste jeg besøker. Det sitter så fryktelig mye historie i veggene her. Se på det maleriet der borte! Der har du Grieg, Ibsen og Bjørnson – foreviget her vi sitter akkurat nå. Det var her de møttes, sier han engasjert.

I entreen på den gamle kunstner-kafeen fra 1857 har Torkjell selv fått sin plass i glass og ramme. I en morsom karikaturtegning er han omkranset av storheter – og tidligere stamgjester – som Christian og Oda Krohg, Sigrid Undset og hans avdøde venn og NRK-kollega Knut Borge.

– Her har jeg hatt mange fine stunder. Jeg hadde også 50-årslaget mitt oppe i andreetasje. Jeg var litt sprekere til bens for 30 år siden, smiler han.

Folkekjær NRK-programleder

Selv om han etter eget utsagn «går som en asylsøker på ski» og har fått kols etter å ha røykt «en million Teddy-sigaretter», er hodet fremdeles lynende klart. Torkjells hjerne er som et oppslagsverk av datoer, navn og forklaringer på det meste.

Denne kunnskapen, kombinert med en fremragende historiefortelling, har gjort ham til en folkekjær programleder gjennom lærerike NRK-serier som «Edle dråper», «Berulfsens pengebinge», «Opp i røyk» og «Ganefryd», for å nevne noen.

– Jeg har en ustoppelig nysgjerrighet. «Hva er historien bak?», tenker jeg alltid. For eksempel; hva kan du si om fargen blå? Den må ha en historie og et tidspunkt hvor den oppsto i folks bevissthet.

– Hvis du går inn i en middelalderkirke og ser på glassmalerier, er jomfru Maria alltid kledd i blått. Blå var nemlig en av de dyreste fargene som fantes, så den var de ganske sparsommelige med. Jeg har lurt på hva forhistorien til kaffe er, hvordan penger oppsto og så videre og så videre. Hver dag finner jeg noe nytt jeg lurer på, forteller han.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Torkjell tar en slurk av akevitten, og feirer med det at han den 20. januar rundet 80 år.

– Jeg føler meg overhodet ikke som 80 år, bortsett fra at jeg blir minnet om det nå med den der jævla stokken. Snøfonner og stokk er ikke noen morsom kombinasjon. Men jeg har fortsatt den samme nysgjerrigheten i behold, og fortsatt den samme gleden over å ta en akevitt, smiler han.

– Man kan kanskje tenke at du som 80-åring har lært det meste?

– Nei. Det er noe som heter «ubeskrevet blad», og jeg føler at jeg bare har klart å fylle ut noe nede i hjørnet på det lerretet der. Etter mine begreper har jeg hatt et fantastisk spennende og innholdsrikt liv. Når jeg ser tilbake er det et enormt og morsomt puslespill, men jeg håper ikke at den siste brikken er på plass ennå, fastslår han.

Les også: Torkjell Berulfsen levde i smertehelvete

Vokste opp i Ullevål hageby

Den aller første brikken i Torkjells liv ble lagt i Ullevål hageby i Oslo. Som barn brukte han ofte dagene på å sykle og gå på epleslang. Han var ikke noe skolelys, men takket være sin far – som var professor i norsk – fikk han tidlig øynene opp for hvordan vi mennesker formulerer oss både muntlig og skriftlig.

– Lørdagskveldene hjemme besto alltid av at mor hadde laget formkake med krem og syltetøy, og far leste høyt. Det var den høytlesningen som ga meg innsikt til Ibsen, Bjørnson, Kielland, Lie og hele den gjengen der. Det var en fornøyelse, og far gjorde meg og mine søstre veldig oppmerksom på nyanser i det norske språket.

Faren, Bjarne Berulfsen, var også med på å stifte foreningen «Visens venner», og det ble ofte avholdt møter hjemme i stua hos lille Torkjell.

– Som unge hadde jeg gleden av å møte mennesker som Thorbjørn Egner og Alf Prøysen. Med melkekruset i hånden ble jeg gjerne fulgt til sengs av en av dem, som fortalte historier eller leste høyt for meg. Jeg tror jeg er det første mennesket i Norge som har fått oppleve «Folk og røvere i Kardemomme by». Egner leste den for meg før den var blitt utgitt, så jeg lå i sengen og hørte storøyd på fortellingen. Jeg var testpilot, og godkjente det meste, smiler han.

Annonsørinnhold

Treningsnyheter som booster motivasjonen

Les også: Sossen Krohg lot mannen ligge med andre kvinner

Jobbet som journalist i NRK

Da Torkjell etter hvert ble journalist i NRK, møtte han igjen mange av bautaene fra norsk kulturliv som han hadde kjent siden barndommen.

– Blant annet hadde jeg et gjensyn med en person som i sin tid lærte meg å kjøre bil, og han het Erik Bye. Han kjørte rundt i en 36-modell Chevrolet, og denne lærte han meg å kjøre i Madison i Wisconsin i USA.

– Det gikk litt gjennom stakittgjerder, blomsterbed og så videre. Han satt ved siden av meg og skrek: «Jeg sa LITT gass!. Så det var Erik Bye som lærte meg å kjøre bil – da jeg var ni år.

– Hvordan havnet du egentlig bak rattet med selveste Erik Bye?

– Han var en veldig god venn av min far. Erik Bye var en ufattelig kilde til muntrasjon. Han hadde en enestående evne, nemlig at han brydde seg om deg. Allerede da jeg var åtte-ni år gammel var jeg ikke en som han bare sa «god dag og farvel» til, før man ble børstet bort.

– Han var hele tiden oppmerksom på meg, og kjøpte alltid modellfly til meg. Riktig nok krasjet han et par av dem, men jeg fikk i alle fall innsikt i flyvningens historie takket være ham, smiler den vitebegjærlige jubilanten.

Les også: (+) Vi hadde vært gift i alle år, så ble barna store og flyttet ut. Da startet problemene

Har reist verden rundt

Få programledere i NRK har fløyet like mye som Torkjell. I sine mange dokumentarserier reiste han verden rundt for å komme til bunns i historiene bak drikkevarer, penger, farger og mat.

– Det var aldri noe diskusjon på om jeg fikk reise. Hvis ideen var god nok, var det: «Vær så god! Sett i gang». Det var en fryd! Men det var på mange måter et helvete å lage seriene på denne måten også, for det tok fryktelig lang tid.

– Jeg skulle begynne en setning i Champagne i Frankrike og skulle fullføre den samme setningen i London. Da var det sånn: Jaha! Hvilket tonefall hadde jeg i Frankrike?. Det måtte stemme med opptaket vi hadde gjort tre måneder tidligere, forteller han.

Sin hittil siste serie laget han for NRK i 2015. Etter at han hadde gått av med pensjon i statskanalen, ble han innleid for å lage serien «Edel årgang» – nettopp om det å gå over i pensjonistenes rekker. I dag er Torkjell lykkelig som pensjonist.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått lov til å jobbe for NRK, men det rare er at jeg er så sjeleglad for at jeg ikke er der lenger. For jeg merker at det nå har forandret seg ganske mye. Jeg har aldri hatt det så moro i mitt liv som da jeg var i NRK, men savner det overhodet ikke.

– Når jeg kjører ned Kirkeveien forbi Marienlyst, kikker jeg aldri bort dit. Den perioden er jeg ferdig med. Det var det, men takk for hvert eneste minutt jeg hadde der. Det var en fryd og en glede av en periode med masse spennende mennesker, sier han.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Les også: (+) Da Ingrid Gjessing Linhave så Jakob, sa det «pang»: – Problemet var bare at jeg var opptatt

Samarbeidet med Knut Borge

For mange er det samarbeidet med Knut Borge som står igjen som høydepunktet fra 80-åringens innholdsrike karriere i NRK. På begynnelsen av 80-tallet var Knut gjest i Torkjells radioprogram «Senfredag», og tonen mellom de to var så god at de etter hvert begynte å lage programmet sammen – under tittelen «Borgulfsen».

– Det var starten på et godt, langt og varig samarbeid. Knut Borge var en eventyrlig mann. Jeg kunne delen gleden over det norske språk med ham. Han brukte aldri de mest innlysende ordene, og snakket for eksempel aldri om «bukser» – han sa «benklær», minnes Torkjell.

Knut Borge døde i 2017, og Torkjell mistet dermed en kjær og nær venn.

– Knut bodde like ved siden av meg, bare 200 meter unna. Jeg kjører ofte forbi der hvor han bodde og ser opp på den leiligheten. Da tenker jeg: «Knut. Det var der du bodde». På det punktet er jeg ganske sentimental. Jeg savner ham veldig.

Les også: Stjernene som sluknet i 2022

Har fylt 80 år

Å runde 80 år innebærer at Torkjell har måttet gå i langt flere begravelser enn han gjorde tidligere i livet.

– Det er underlig å ha kommet opp i en alder hvor svært mange av mine jevnaldrende allerede er døde. Jeg har god samvittighet og god tid, og kan vente på det også. Men jeg kan si at det er ikke livet om å gjøre å holde seg i live, medgir han.

– Hvordan føles det å være i alderdommen?

– Jeg synes det er helt greit. Jeg ser med glede tilbake på det som har vært med. Jeg er fryktelig takknemlig for det livet jeg har fått, og stortrives med det. 80 år er liksom et sånt magisk tall.

– 80? Jeg som kalvet på sykkel i Ullevål hageby og gikk på epleslang, og så plutselig er jeg 80 år! Det er nesten helt uvirkelig. Da jeg var i 20-årene hadde jeg for meg at jeg skulle være heldig hvis jeg kunne klare å bli 60, og nå sitter jeg her som 80-åring – fortsatt med nysgjerrighet på hva jeg skal gjøre i morgen.

– Hva håper du blir den neste brikken i det store puslespillet?

– Det er nok en umulighet, men det hadde vært morsomt å lage en TV-serie om flyvningens historie, sier 80-årsjubilanten og smiler.

Ingrid Gjessing Linhave: – Jeg håper kormedlemmene og deres pårørende blir hyllet for sitt mot og sin åpenhet

Anne var bare åtte år da hun måtte ta seg av økonomien hjemme: – Mamma hadde ikke peiling på penger

Denne saken ble første gang publisert 15/02 2023.