led av klasehodepine:
Torkjell Berulfsen levde i smertehelvete
Torkjell Berulfsen er en mann av mange ord. Gleden finner han i å holde foredrag, oppdagelsen av nye gloser – og et liv uten hodesmerter.
– Dette kommer jeg til å fortsette med til jeg dør, hvis jeg lever så lenge.
Torkjell Berulfsen (77) snakker om jobben som foredragsholder. Om man ønsker å lære om temaer som penger, farger, brennevinets historie eller det norske språk, er Torkjell mannen å ringe.
For en som er utdannet filolog, selverklært nysgjerrig og har formidlingsglede, er foredrag nemlig drømmejobben. Fem år etter at han pensjonerte seg i NRK med «Edel årgang» – en TV-serie om nordmenns overgang inn i pensjonisttilværelsen – gjør Torkjell det klinkende klart at han selv ikke er klar til å tre inn i heltidspensjonistenes rekker. I disse dager er det koronakrisen som er årsaken til fritiden, men selv det har sine fordeler.
– Jeg kan glede meg over at jeg i morgen ikke skal gjøre noen verdens ting. Men jeg bør vel egentlig skifte olje på bilen min og klippe håret, sier han.
Torkjell er nærmest som en institusjon å regne i NRK-byggets historie. Fra sin spede start som «Hallomann»-vikar i 1972, gikk han videre til å lede flere folkekjære radio- og TV-programmer på Marienlyst. Sammen med sin gode venn og makker, Knut Borge, sto han for «Reiseradioen», «Nitimen» og «Borgulfsen». Av TV-programmer ledet han blant annet «Dykk i arkivet», «Edle dråper», «Ganefryd», «Berulfsens pengebinge: Pengenes historie», «Berulfsens konspirasjoner» og «Upper ten», sistnevnte også med Borge.
Les også: Vita og Wanda om neseoperasjonene
I 2007 ble han hedret med Gullruten for TV-serien «Berulfsens fargerike». 77-åringen innrømmer at han gjerne skulle laget flere TV-programmer, og har foreslått flerfoldige ideer til NRK. Et forslag var å gjenskape historiske måltider.
Hva var for eksempel festmenyen da kong Haakon åpnet Bergensbanen i 1909? Hva spiste Bjørnstjerne Bjørnson på Grand Hotel på 17. mai?
– Jeg syntes det var en brukbar idé, men det syntes ikke NRK. Jeg er vel gått ut på dato, humrer han.
Torkjell kan imidlertid glede seg over de ukentlige møtene med sine gamle NRK-kollegaer. Hver mandag klokken 12.00 møtes en gjeng på en kafé på Majorstua. Arne Scheie, Andreas Diesen, Dan Børge Akerø og Drillo er blant kameratene i kaffeslabberaset som kan telle 13 deltagere.
– Da snakker vi om hvor mye hyggeligere NRK var da vi jobbet der, og hvor fantastisk flinke vi var. Samværet varer i nøyaktig én time, og vi avslutter det med at vi sees neste uke. Og svarer, «Skal vi vedde?», «Lever vi til neste uke?», sier han lattermildt.
Men helt borte fra skjermen har ikke Torkjell vært. I 2016 var han blant annet deltager i reality-programmet «4-stjerners middag» på TVNorge.
Les også: 15 vanlige årsaker til hodepine
– Som jeg ubeskjedent kan si at jeg vant med noe så ukomplisert som fårikål. Fårikål er beviset på at det finnes en Gud, og at han er på ditt parti, slår han fast.
Selv om 77-åringen har elsket å lage TV-programmer, er det først og fremst kjærligheten til formidling og det norske språk som har vært drivkraften. Torkjell finner enorm glede i å stadig oppdage nye ord, og i å snakke i bilder.
Som da han ønsket sine radiolyttere en god sommer: «Så lang som et bremsespor i Milano, og så varm at hettemåken flyr barhodet».
– Norsk er et ekstremt ordrikt språk, og jeg synes det er veldig trist at vi importerer ord fra utlandet. Er du heldig, så er ditt daglige vokabular på cirka 500 ord. Henrik Wergeland klokket inn på nesten 70 000 ord. Det var noe av gleden jeg hadde med Knut Borge, at vi tenkte ganske likt. Han ville jo aldri si bukser, men benklær. Han syntes også det var gøy å finne nye ord, erindrer Torkjell.
Møtte Prøysen og Egner
Forkjærligheten for språk arvet han av sin far. Bjarne Berulfsen var også filolog og professor i norsk, og hver lørdag hadde han høytlesning for Torkjell og søstrene hans. Stadig avbrøt faren seg selv ved å si: «Legg merke til hva forfatteren sier her, og hvordan han sier det».
– Han lærte meg gleden over valører, nyanser og å sette ord på ting, forklarer Torkjell.
Å ha en kjent språkforsker som far kom også godt med da NRK-profilen ble rammet av kusma som åtteåring. Faren var nemlig medlem av foreningen Visens Venner, og familien fikk derfor jevnlig besøk av kulturpersonligheter som Thorbjørn Egner og Alf Prøysen. Sistnevnte forbarmet seg over den syke guttungen ved å synge for ham på soverommet.
– Det jævlige med kusma er at du ikke kan le, for det gjør så vondt. Så jeg måtte be Prøysen om å ikke synge morsomme sanger, erindrer Torkjell.
Smertehelvete
Men selv Alf Prøysens sanger ville neppe vært til særlig lindring da Torkjell ble rammet av klasehodepine for 12 år siden. Den svært sjeldne sykdommen kjennetegnes av intense smerteanfall i eller rundt øyet. NRK-legenden var plaget av smerter opptil fire ganger i døgnet. Igjen må Torkjell ty til bildespråk for å sette ord på lidelsen.
– Det var en time med sammenhengende faenskap! Det er en smerte jeg ikke engang unner Hitler, og det sier vel sitt, forklarer han.
Torkjell fikk heldigvis bukt med klasehodepinen med sprøytebehandlingen Imigran.
Les alt om klasehodepine i vårt helseleksikon
– Gud vet hvor mange julebord jeg har finansiert hos firmaet som lager denne medisinen med alle de sprøytene jeg har kjøpt. Nå er det heldigvis ett år siden jeg hadde anfall, men jeg må ta noen piller hver dag for å være på den sikre siden.
Dette er klasehodepine:
- Kjennetegnes ved kraftige, ensidige hodepineanfall, som vanligvis er lokalisert bak eller rundt et øye. Anfallene kommer som regel i puljer (klaser) på ett til åtte anfall hver dag, i fire til 12 uker.
- Smertens varighet er vanligvis mellom 15 minutter og tre timer uten behandling.
- Tre av fire med klasehodepine er menn. Årsaken til hodesmertene er ukjent.
- Den mest brukte behandlingen mot klasehodepine er preparater i sprøyteform, slik som medisinen Imigran. Behandling med oksygen på maske er også vist å lindre smertene hos noen pasienter.
Kilder: nhi.no, Store medisinske leksikon.
Da Torkjell rundet 70 år, stumpet han både sigarettene og pipa. Som han selv sier; «fordi det ikke ligger noe fremtid i å røyke». For noen år siden brakk han også lårbenet da han gled på et glatt baderom, «i en begredelig, edruelig tilstand». Kolsen hans setter en stopper for «løpingen etter jenter. Jeg klarer uansett aldri å ta dem igjen».
– Som du ser, går jeg som en nybegynner på ski etter at jeg brakk lårbenet. Men ellers holder jeg meg frisk og sunn. Jeg tror det kommer av nysgjerrigheten min. Det stadige jaget etter svar på hvorfor, hvordan og historien bak ting. Jeg har vært opptatt av at fjernsynsprogrammene og foredragene mine skal inneholde kunnskap, formidlingsglede, selvironi og humor. Det har vært formålsparagrafen min. Ellers er jeg et veldig fornøyd menneske. Jeg tror jeg har vært tålelig omgjengelig, og ikke gjort noen katastrofale blemmer. Hadde jeg kunnet skrudd klokken tilbake, ville jeg gjort akkurat det samme om igjen. Jeg har hatt et eventyrlig flott og morsomt liv.
– Du frykter ikke døden?
– Nei. Døden er bare en annen måte å innstille sine regninger på, sier Torkjell Berulfsen.
Denne saken ble første gang publisert 29/06 2020.
