Tore Strømøy: – Det har irritert meg i alle år

Han har gått mye langs veien gjennom livet, i unge år som en av Norges beste kapp­gangere. Nå, som sykmeldt, rusler han i roligere tempo – både som trening og som en aktivitet som gir livsglede.

Hele Norges «Tore på sporet» avsluttet arbeidskontrakten med NRK i 2024. Nå har han fokus på naturen, miljøet og dyrelivet.

– På turene mine har jeg sett så mye rart og miljøødeleggende som folk bare har kastet ut av bilvinduet, og det har irritert meg i alle år. «Nå kan de komme og rydde etter seg», har jeg ergret meg. Men det skjer jo ikke, sier han.

Frøya er mitt paradis

Tore hadde en mor som pleide å si: Den som har vettet, må bruke det. Og det var akkurat hva han bestemte seg for – å bruke sitt. For litt siden startet han en egen Facebook-gruppe, «Landeveiens ryddere», og ­etter bare ett døgn hadde 250 personer meldt seg inn.

– Jeg tar noen mil vei og andre gjør det samme. Resultatet kan bli at vi rydder hele Norge, sier han, og minner om at det å rydde og plukke opp søppel i veikanten er glimrende trim.

Forleden, etter en runde på åtte kilometer, var han støl i ryggen. Den strekningen skal gås motsatt vei allerede samme dag som vi snakker med ham. Det tar cirka to timer av dagen hans.

Øya Frøya har helt siden barndommen vært hans paradis. Dersom vi bare regner landområdene, er den 147 km², mens kommunen utgjør 244 km². Kommunen består av til sammen rundt 5 400 holmer og skjær, og regnes som ren og skjær idyll av mange.

Navnet betyr på gammelnorsk «den fremste øya» og personer derfra kalles frøyværinger. Som Tore også er kvalifisert til å kalles. Den flotte naturen og det rike dyrelivet de har der, har han hatt glede av siden han var liten gutt. 

Men forsøplingen kom til dem også. Gjennom år, har han sett det og blitt opprørt. Nå er det slutt på å gå forbi!

Les også: Jeanette tok med seg døtrene og flyttet langt nord: – Er forbløffet over gjestfriheten

Omsorg

Tore har alltid engasjert seg, mest i menneskeskjebner, men klodens skjebne tar også tak i ham, og ikke minst dyrenes.

– Hva jeg har sett forferdelig mye av, er tomme energidrikkbokser, som er kastet i naturen, rett ut fra bil. Når Vegvesenet rydder veikanten med klipper, klippes boksene i skarpe og livsfarlige små biter, som dyr får i seg. Det blir hull i mage og tarm og de blør i hjel. Når jeg plukker det opp, er det fryktelig lett å skjære seg på det, sier han.

– Nei, vi trenger ikke å vente på den som kastet og tenke at vedkommende skal komme og plukke opp etter seg. Gjør vi det, lar vi naturen fortsette å lide.

– Jeg håper at også at de som forsøpler, får med seg hva vi driver med og tenker seg om før de gjør det samme igjen. Det er jo bare å ha en tom søppelpose liggende i bilen og legge søppelet i den, for så å kaste i en søppelboks eller container. Når det gjelder emballasjen til drikke, kan de jo pante og få penger tilbake. Egentlig er det uforståelig at søppel fra biler er et så om­fattende problem med tanke på hvor lett det er å la være, minner han om.

Les også: (+) Ekskona mener at hun har rett til å overta hytta. Prøver hun å lure meg?

Stort problem

Det anslås at det kastes om lag 60 millioner gjenstander langs norske veier hvert eneste år, ifølge en artikkel på forskning.no. Her heter det at det antas at et mindretall av trafikantene bidrar til forsøplingen. Miljørådgiver Hanne Mørch i Statens vegvesen sier til forskning.no at vi likevel har et felles ansvar for å sikre at veien og omgivelsene holdes rene og hyggelige. 

Etter sigarettsneiper og snus er det matemballasje og annen plast som for det meste ligger strødd i veikantene.

– Det burde ikke være nødvendig å si det, men søppel skal i søppelkassa, ikke i grøfta. Statens vegvesen bruker store ressurser hvert år på å rydde opp søppelet langs veiene. En god del av dette kunne vi i stedet brukt til andre tiltak som er nyttige for trafikantene, uttalte Mørch. 

Les også: Maten som kan forebygge kreft

Ridder

Tore Strømøy så seg lei og tok tak. Han har hatt et ønske om å være en landeveiens ridder, så da FB-gruppen skulle gis et navn, ga det nesten seg selv. Landeveiens ryddere er gode ord. Håpet er å få med seg hele Norge. For det trengs.

– På gruppen kan medlemmene legge ut hvor de har gått, og forhåpentligvis inspirerer det andre til også å ta en ­strekning. Mange bekker små gjør stor å. Nå som jeg bor på Frøya og har ryddet en del, gjør det meg glad å gå tur der det ikke lenger er søppel. Da er det ikke lenger irriterende å gå, og det blir som ren medisin, sier han smilende.

Han har plukket med seg store sekker, fulle av alt som ikke skal ligge i naturen. Snusbokser, brusbokser, ispapir og kaffekopper. Noen har helt tydelig samlet søppelet i bilen i en pose før de kastet, og måkene har kommet og hakket hull i posen og dratt alt utover.

– Det er altfor fint på Frøya til at det skal forsøples, og det gjelder alle andre steder i landet også. Å bidra koster så lite hvis du uansett skal ut og gå. Kanskje skal du ikke ut og gå, egentlig, men får en skikkelig god grunn til å komme deg ut, resonnerer han.

Han drømmer om å få laget egne søppelposer til bil, som kan ligge på gulvet baki, og som kastes der det skal kastes når den begynner å fylles.

– Gjennom å sette dette i gang og faktisk rydde, gjør jeg meg selv glad. Nå håper jeg at andre lar seg inspirere. Sam­men kan vi få bort dritt og lort fra grøfter og veikanter og ­bidra til at det blir mye hyggeligere å gå på tur, sier Tore Strømøy, som nå skriver på en bok om det spennende og innholdsrike livet han har levd.