Solfylt humrende hippietid

Taking Woodstock - USA 2009. Regi: Ang Lee. Med Demetri Martin, Emile Hirsch, Liev Schreiber, Kelli Garner, Jeffery Dean Morgan, Imelda Staunton.

Aldersgrense: Tillatt for alle

Elliot Tiber delte i 20-årene tiden sin mellom den vesle byen Catskills der hans ikke så økonomiske foreldre drev et nedslitt motell og New York der han levde ut sin gryende homoseksualitet og sans for interiør.

Hjemme hos familien er stemningen heller dårlig når banken nok en gang truer med å ta fra foreldrene alt de eier. Drevet av desperasjon ser plutselig Elliot en artikkel i en avis at den opprinnelige Woodstock har måtte avlyse. Folket i byen ønsket ikke hippier på besøk.

Tiber får en idé og sørger for å skaffe seg tillatelse til å drive festival fra bystyret. Så inviterer han den senere berømte produsent og promotør Michael Lang på befaring i og rundt motellet for å se om ikke Woodstock kan flytte dit.

Det blir en opplevelse både han og familien sent vil glemme.

Med glimt i øyet beretter Ang Lee historien om det som skjedde veldig langt bak scenen på verdens mest berømte musikkfestival. Det er en film som tar pulsen på tiden og som beretter mye om en periode der verken nett eller telefon foreløpig bandt by og land sammen.

Dog blir noe motstandsløst over det hele. Deilig å se på, men filmen gir knapt noe mer enn det. Demetri Martin, standup-komiker, er et inspirert valg som Elliot Teichberg, senere Tiber. Liev Schreiber som maskulin transvestitt er herlig. Emile Hirsch som plaget Vietnam-veteran står for noen av filmens mest emosjonelle øyeblikk, men får ikke den tiden han bør ha på lerretet.

Mest glede har denne anmelder av Imelda Staunton som Elliots aldeles urokkelige mamma, et av de festligste kvinneportretter på lang tid, og kun på en måte som Staunton kan.

«Taking Woodstock» er en solfylt affære, godt for hustrige høstsjeler, med en god dæsj musikk og som morer deg der og da. Noen ganger trenger man ikke mer.

SE VIDEO AV TAKING WOODSTOCK