Sjarmløst bryllup

The Big Wedding - USA, 2013. Regi: Justin Zackham. Med: Robert De Niro, Diane Keaton, Susan Sarandon, Topher Grace, Amanda Seyfried, Katherine Heigl, Robin Williams, m. fl.

Det har gått mange år siden Ellie (Diane Keaton) og Don (Robert De Niro) skilte seg og deres tre barn ble igjen hos Don, mens Ellie gjenoppdaget seg selv på utallige reiser i det eksotiske utland. Men da adoptivsønnen Alejandro skal gifte seg med rikmannsdatteren Missy (Amanda Seyfried), blir de igjen tvunget til å leve under samme tak og forviklingene hoper seg selvfølgelig opp, spesielt siden denne familien ikke er som alle andre familier. Her skal det lures og forvikles, gamle og nye hemmeligheter skal fram i lyset. Litt av et kaos, hæ?

Høres historien kjent ut? Ikke rart, med tanke hvor mange filmer og skuespill som har hatt tilnærmet samme utgangspunkt. Men det er jo ikke nødvendigvis en negativ ting, så lenge dialogen er velskrevet og skuespillerne leverer solide prestasjoner. Av disse finnes det utallige eksempler.

Og det burde jo vært tilfellet med en såpass sterk rollebesetning som «The Big Wedding» har. Fra veteraner som De Niro, Keaton, Sarandon, Williams og til "nye" ansikter som Amanda Seyfried, Topher Grace og Katherine Heigl.

Uheldigvis er manuset så ekstremt platt og sjarmløst som det kan få blitt. Hadde det ikke vært for veteranene i filmen, så hadde det vært en totalt anonym film. Ikke at noen av dem tar de største sjansene, for her snakker vi typecasting på høyt nivå. Keaton spiller den samme rollen hun har gjort de siste årene, som den verdensvante og velkledde eldre kvinnen med briller. Susan Sarandon er den heite kjæresten med temperament, Topher Grace er keitete og kåt, Robin Williams er kvikk i replikken som bryllupets prest og De Niro er seg selv lik. For dere som husker «Mamma Mia», så spiller forøvrig Amanda Seyfried den eksakt samme rollen som hun gjorde i den.

Men hvem i Hollywood bestemte seg for at Katherine Heigl har talent? Hun er ingen stor skuespiller når det kommer til det dramatiske og hun har ikke et eneste morsomt gen i kroppen. Hennes historie i «The Big Wedding» er helt den mest unødvendige og det dramatiske oppgjøret mellom henne og De Niro er totalt uten effekt og føles, som sagt før, helt unødvendig.

Noen av løsningene i «The Big Wedding» kommer helt fra det blå og føles billige. Tenker da spesielt på hvor enkelt Topher Grace ender opp i sin situasjon og hvor lett De Niro kommer unna med sine synder mot slutten av filmen.

Det er ikke bare negative ting ved «The Big Wedding». Samspillet mellom Keaton, De Niro og Sarandon har sine øyeblikk, til tross for at dialogen er gammelt nytt. Det er jo fordi disse folka er filmskuespillere med lang erfaring og kan levere det meste av manus med sjarme.

Dessverre løfter ikke det filmen til noen høyder og den forblir en ekstremt middelmådig og typisk romantisk forviklingskomedie som kun fungerer godt nok som tidtrøyte. Se heller «The Birdcage» fra 1996 med allerede nevnte Robin Williams og Nathan Lane i hovedrollene. Ganske lik historie og flere tonn mer sjarme og energi.