Side2-blogger Ingvild Kristine Ofstad ble dopet ned av en «snill gutt»

(SIDE2:) Ingvild Kristine Ofstad  skriver Side2-bloggen glutenfreelifesaver.blogg.no, og bor til daglig i England. Men hun har fått med seg den rasende debatten etter at voldtektsdommen i Hemsedal ble kjent.

Tusenvis i protest mot voldtektsdom og Andrea Voldum, som ble offer for overgrepet, sa at det var rørende og spesielt å være tilstede.

I kjølevannet har blant annet advkat Brynjar Meling uttalt i Dagsnytt 18 at kvinner og jenter også må ta ansvar for hvem de går på nachspiel med.

Det reagerer flere på, deriblant Side2-blogger Ingvild Krisine Ofstad.

Forfatter og lærer Guro Sibeko, skrev tirsdag på sin Facebook-vegg, hvordan hun etter å ha deltatt i demonstrasjonene har fortalt sin 12 år gamle sønn at uansett hva han måtte komme borti, må han love alltid å ringe om han ser mennesker som er ute av stand til å ta vare på seg selv.

- Det kan hende de vil hate deg, men du vil hate deg mer hvis noe skulle skje dem, skriver samfunnsdebattant Guro Sibeko.

Screen9v2

- Vi har alltid visst at vi må passe oss

I innlegget «Kom ikke her og si at jeg skal passe meg!» skriver Ingvild Kristine Ofstad «Vi jenter blir rett og slett oppdratt til å passe oss. Passe på hvordan vi kler oss, ter oss, hvor vi ferdes og hva vi drikker. Det ropes likestilling fra hustakene i Norge, men ingen roper spesielt høyt om gutta. Det jeg lurer på er hva DE blir bedt om å passe seg for. Hvis vi, jentene, har ansvar for å gjøre oss så lite tilgjengelige som overhode mulig, hva er da gutta ansvarlige for?» skriver hun.

LES HELE GJESTEBLOGGEN HER

Til Side2 forteller hun at hun forteller sin historie fordi hun vet at den på ingen måte er unik, og fordi hun reagerte på Melings ordvalg.

- Brynjar Meling har antakeligvis gode hensikter når han forsøker å oppfordre kvinner til «å passe seg». Det forstår jeg. Det han derimot ikke har, er relevant erfaring. Han har aldri måttet «passe seg». Han har aldri «passet seg» så godt han bare kan, og likevel opplevd at det ikke er nok, sier Ingvild Kristine Ofstad til Side2.

VIL DU LESE HVA ANDRE LESER PÅ SIDE2? Få vårt nyhetsbrev her

I innlegget, som du kan lese her i sin helhet, skriver Ofstad at hun opplevde at en god venninne følte stor skyld da en gutt hun likte godt gikk alt for langt.

«Skuffelsen av å bli sveket av en hun så sånn opp til, kunne bare toppes av viten om at noen hadde stjålet kroppen hennes mens hun var ute av stand til å forsvare seg. Dagen etter ville han møte henne igjen, og hun kjempet kampen mellom de barnslige følelsene av lykke over at den eldre gutten hun var forelsket i viste interesse, og den forståelsen hun ennå ikke var fullstendig utstyrt med, som sa at noe gjorde veldig vondt» skriver hun.

Redde for ikke å si tilstrekkelig nei

- Vi var alle utstyrt med reprimander og advarsler hjemmefra, og vi passet på så godt vi kunne, men ingen var immune mot en sterk hånd eller en sterk vilje, sier hun. Ofstad sier at hun først i voksen alder har snakket med andre kvinner og venninner, og mange har en lik historie å fortelle.

- Jeg opplever at venninner forteller meg nå i etterkant, i voksen alder, om episoder de ikke anmeldte fordi de ikke var «sikre» på hva som hadde skjedd. De var redde for at de kanskje ikke hadde gitt tilstrekkelig uttrykk for at de ikke ønsket sex. Først nå forstår de hva som egentlig fant sted, sier hun.

Samtidig opplevde Ofstad selv at noen puttet dop i drinken hennes da hun var 19 år. Hun beskriver følelsen slik:

- Jeg hadde nesten ikke drukket, men mistet plutselig all kontroll over kroppen min. Armer og ben virket ikke lenger, og jeg hørte stemmen min si ting jeg ikke mente. Bena smeltet under meg, og selv om jeg var våken klarte jeg ikke å gjøre motstand da de løftet meg opp av stolen jeg satt i.

En venninne fikk kontroll over situasjonen. Ofstad gikk til legen, men følte sterkt at hun ble anbefalt ikke å anmelde etter å blitt fortalt at det sannsynligvis ikke kunne bli bevist at hun ikke hadde dopet seg selv.

Mistet kontroll over kroppen

«Dopet meg selv. Med en cocktail så sterk at den regelrett tok pusten fra meg, og at jeg mistet kontroll over kroppen min så til de grader at jeg tisset og bæsjet i buksa. På jentevorspiel. Etter to glass vin», skriver hun.

- Jeg nekter å bære skylden for at andre har krenket meg. Jeg nekter å spørre meg selv hva jeg kunne «gjort annerledes». Jeg nekter å tilpasse mine valg til menns utilstrekkeligheter. La kvinnene være i fred, og sørg istedenfor at gutta får den ballasten de trenger til å ta gode valg i livet, sier Ofstad.

Ofstad savner en mer løsningsorientert tilnærming på problemet. Og mener at det må bli slutt på å fokusere på ukjente nachspiel og mørke bakgater alene.

Vent heller på et ja enn manglende nei

- Når de aller fleste overgrep utføres av gutter og menn vi kjenner - vanlige gutter og menn med dårlig dømmekraft og sviktende moralsk erfaringsgrunnlag, ja, da må man kunne tenke at dette faktisk er håndterbart. Dette kan vi faktisk forhindre. Disse er ikke mentalt ustabile mennesker som hører hjemme i psykiatrisk helsevern. De er gutter som har vokst opp i et samfunn som sier at jenter selv er ansvarlige for det som skjer med dem, og at det er helt innafor å forsyne seg selv på en fest om jenta ikke ekspressivt roper at de skal stoppe, sier Ingvild Kristine Ofstad til Side2.

Ofstad sier hun er lei av at parolen «Nei betyr nei», ikke holder. Jeg stemmer for at vi isteden proklamerer at «ja betyr ja».

- Og må du kle av henne fordi hun ikke klarer det selv, ja, da er det et nei uansett!