Sex, dop og rocknroll-svindel
Stilig og heftig rockebiografi om Joan Jetts gamle tenåringsjenteband.
The Runaways - USA 2010. Regi: Floria Sigismondi. Med: Kristen Stewart, Dakota Fanning, Scout Taylor Compton, Tatum O'Neal, Michael Shannon
Aldersgrense: 11 år
«The Runaways» forteller historien om rockebandet ved samme navn, som nådde om ikke de aller største, så i hvert fall svært så stormfulle høyder i løpet av de to årene de holdt sammen på midten av søttitallet. Gruppa bestod utelukkende av jenter i tenårene, hvorav Joan Jett og Lita Ford er kjente rockere i dag – mens vokalisten Cherie Currie beveget seg over til en ustabil skuespillerkarriere etter «The Runaways» gikk fra hverandre. Dette forteller imidlertid filmen fint lite om.
LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER
Muligens fordi den er produsert av Jett og delvis basert på Curries selvbiografi, fokuserer filmen på forholdet mellom nettopp disse to bandmedlemmene, i tillegg til Curries problemer på familiefronten. Samt på deres kyniske manager Kim Fowley, som håndplukket jentene og trente dem opp til å bli sultne rockere. Bokstavelig talt, all den tid han tok så stor andel av kaka at de ikke hadde stort annet å leve på enn sex, dop og rocknroll.
Dermed fortelles en klassisk rockesvindelhistorie, med alle sine opp- og nedturer, samtidig som dette bandet står i en interessant mellomposisjon som både konstruert «girl group» og genuin «girl power».
Filmen ga meg mange positive assosiasjoner til Todd Haynes glamrockfilm «Velvet Goldmine». Den tegner et svært levende bilde av tidsånden, ved hjelp av langfilmdebuterende musikkvideoregissør Floria Sigismondis eksperimentelle filmstil og et fengende soundtrack med blant andre Bowie, The Stooges, Suzi Quatro og naturligvis The Runaways – både i originalversjon og framført av skuespillerne. Disse gjør for øvrig en svært god jobb, men filmskaperen kunne gjerne trengt litt dypere inn i det sentrale forholdet mellom Jett og Currie.
Som mange nok har fått med seg, gestaltes Cherie Currie av den travle (eks-)barneskuespilleren Dakota Fanning, som kun var femten år under innspillingen. Passende nok, da Currie også var femten da Fowley fikk øynene (før ørene) opp for denne særegne krysningen av David Bowie og Brigitte Bardot. Fanning imponerer i rollen, og utstråler den nødvendige kombinasjonen av ungdommelig sensualitet og barnlig naivitet.
Kristen Stewart viser også en ny og positivt overraskende side som Joan Jett. Når sant skal sies, hadde jeg litt problemer med hennes insisterende introverte spillestil i begynnelsen, men det var trolig fordi jeg ikke helt klarte å gi slipp på den plagsomt overemosjonelle Bella fra «Twilight»-serien. Etter hvert var jeg imidlertid fullstendig inneforstått med Stewarts portrett av den rocka guttejenta (som må ha stått modell for Shane i «The L Word»).
Det er også underholdende å se Michael Shannon som den energiske drittsekken Kim Fowley, selv om jeg synes karakteren blir litt vel karikert. Uten at jeg kan påstå at dette ikke gjenspeiler virkeligheten. En eventuell filmatisk framstilling av Jan Fredrik Karlsen (uten sammenligning for øvrig!) ville vel også lett kunne oppleves som en smule overdreven.
«The Runaways» er en heftig rockebiografifilm som etterlater deg sulten på mer, både på godt og vondt. At jeg i skrivende stund har The Runaways på høyttalerne, er av det gode. Samtidig ga filmen meg lyst til å lese boka, noe som tilsier at den kunne vært mer utfyllende.
SE VIDEO AV THE RUNAWAYS
Denne saken ble første gang publisert 29/04 2010.