Netflix har ødelagt noe utrolig viktig i hverdagen
KOMMENTAR: Vi har ikke lenger noe å snakke om i morgen.
Denne saken inneholder ikke spoilere.
- Pokker! Hold kjeft! Jeg vil ikke høre! Hvorfor sa du det!?
Det er morgenen en ny arbeidsdag og alt er ødelagt.
Hvorfor?
Fordi vi nordmenn har kastet oss tidlig over tjenester som Netflix, Sumo, Viaplay, Dplay og HBO. Vi kan kan se det vi vil. Når vi vil.
Det er et gode - og et kjempeproblem!
Les også: Disse kodene gir tilgang til alt du har tilgjengelig på Netflix
La meg forklare:
Mer enn fastsatt tid som er problemet
"Vanlig TV" er i ferd med å tilhøre fortiden. I den grad jeg ser på programmer på TV-boksen hjemme, er det alltid ved hjelp av "Start forfra" eller "Ukesarkivet" fra Canal Digital-boksen.
Dermed kan jeg spole over reklame, egenreklame, lange introduksjoner, tilbakeblikk og fremblikk. Jeg hater å bruke én time av min fritid på å se et 42 minutter langt program - med 30 minutters reelt innhold.
Mye dødtid og tilbakeblikk blir resultatet når produsentene er pålagt å lage hver eneste episode 42 minutter lang - uansett - fordi det passer med 18 minutter reklame og egenreklame i timen.
Da Netflix nylig la ut sin nye superdokumentar "Making a Murderer", hadde de ingen krav om episoder på 42 minutter. Lengden på episodene kunne tilpasses innholdet - fremfor at innholdet skulle tilpasses lengden. Den korteste episoden er på 47 minutter. Den lengste er 40 prosent lenger (66 minutter).
Produsentene slapp å legge inn unødvendig dødtid - eller haste gjennom viktige sekvenser med tidsnød.
Det blir bedre TV ut av det!
Det du ikke snakker om i morgen
Men friheten du får når streamingtjenester lanserer alle sine episoder på én gang, har en betydelig bakside.
TVNorge hadde slagordet "Det du snakker om i morgen".
Men når noen noen har seriemarathon første kvelden en hel serie slippes, mens andre har et liv og må bruke lenger tid, kan man ikke lenger snakke om det dagen etter.
Making a Murderer er et kroneksempel.
Det var ikke alle som hadde tid eller lyst til å komme seg gjennom 10 timer med rettsdokumentar i jula. De som har sett serien er frelst og snakker om det høylytt. Mens andre har bare så vidt begynt.
Det store spoilerproblemet
Det skaper et enormt spoilerproblem.
Her på jobb har vi alt fra folk som har sett serien to ganger allerede, til de som så vidt har begynt. Personlig har jeg kommet meg gjennom seks episoder, sidemannen har sett hele serien - mens han som sitter overfor meg har sett én episode mer enn meg.
Vi kan ikke snakke om serien vi alle liker.
Ved kaffemaskinen er alle opptatt av serien, men ingen har kommet like langt.
Vi kan ikke snakke om den uten å avsløre innhold.
Hadde serien gått på TV med én episode i uka, hadde vi ikke hatt det problemet.
På Facebook går diskusjonene høylytt, med stadige lenker til saker med intervjuer av nøkkelpersoner og teorier - der det er spoiler i tittelen. Skal man opprettholde spenningen i serien, bør man for tiden unngå sosiale medier.
Helt uforvarende har jeg bare i løpet av morgentimene i dag fått avslørt flere av de tingene jeg lurte på om seriens siste episoder.
Serien og saken er spennende, men vi må aktivt styre unna alle saker som skrives om fenomenet fordi det avslører innholdet.
Og det var samme historien med farsotter som Narcos, Jessica Jones og House of Cards.
Netflix og streaming generelt gir oss bedre TV på våre premisser.
Men vi har en ting mindre å snakke om i morgen - og snakker vi om det likevel, da ødelegges spenningen.
Kanskje vanlig TV ikke bare er håpløst likevel?
Har du sett serien - eller vil ha en oppsummering: Les det meget gode sammendraget og analysen av saken på denne norske Nettavisen-bloggen.
Screen9na04