Vil ut av metalsporet

(SIDE2:) Denne uken kommer bergensbandet med sin plate nummer to, etter en svært vellykket debut for bandet som opprinnelig var et hobbyprosjekt.

- Litt for gøy
- Vi spilte alle sammen i andre band da vi startet Audrey Horne. Det skulle være et hobbyband, men det ble litt for gøy å spille i det, fleiper vokalist Torkjell Rød.

Han sitter med armene dekket av tatoveringer på kafeen Landmark i Bergen. Tatovøren og rockeren skal sammen med sitt Audrey Horne lansere platen som på musikklisjeenes språk får benevnelsen «den vanskelige annenplaten». Denne gangen er det ikke kred-produsenten Joe Barresi, kjent for arbeid med Queens of The Stone Age og hardrockfenomenet Tool, som har produsert, men eksmedlemmet Herbrand Larsen.

- Han trodde han skulle bli kvitt oss da han sluttet, men det ble han ikke, sier Rød.

Melodiøs hardrock
Herbrand Larsen, som også trakterer tangentene i Enslaved, fikk frie tøyler da Audrey Horne gikk i studio. Resultatet er et mer dynamisk album, skal vi tro sanger «Toschie».

- Forrige plate var vi et helt nytt band, og brukte innspillingsperioden til å finne frem til hvordan vi skulle låte som band. Denne gangen var det annerledes, sangene er mer personlige og vi låter som oss som spiller, sier Torkjell.

- Platen er rått produsert, og mer dynamisk enn den forrige, som var mer strømlinjeformet, sier han.

Foreløpig har metalmagasiner gitt platen fine kritikker, men bergenserne er klar over at Audrey Hornes melodiøse og tilgjengelige musikk kan bli tatt hardt av metalpurister.

- Vi har en temmelig tilgjengelig musikkstil, og det kan vi bli tatt på. Men dette er en god plate. Det er for drøyt å slakte «Le Fol». Såpass gode sosiale antenner har vi. Vi er ikke som enkelte artister, som lager noe de tror er genialt, men så er det bare dritt, sier Rød.

Fikk tittel på kjøpet
Han mener de ulike medlemmenes ulike musikalske bakgrunner er grunnen til at Audrey Horne har funnet frem til en egen stil.

- Jeg kommer fra støypopen, mens de andre kommer fra de mer ekstreme delene av metalsjangeren. Det er tungt og melodiøst, sier Torkjell.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Tittelen på platen, «Le Fol», kom rekende på en fjøl.

- Opprinnelig skulle albumet hete «Audrey Horne», for vi fant ikke noen tittel. Så fant jeg bildet som vi har brukt på coveret, og fikk lov av kunstneren til å bruke det som coverbilde. Det står «Le Fol» på bildet, og vi tenkte at alle kom til å tro det var tittelen på platen. Vi tenkte at det passet, og gjorde det til tittel, sier han.

Kontraster i tekstene
Det er Torkjell som skriver tekstene til Audrey Horne, som for øvrig har tatt bandnavnet sitt fra TV-serien «Twin Peaks». Innholdet svinger fra munter gladrock, til dystrere temaer.

- Det er mange som sier at det er dystre tekster, men jeg er ikke helt enig. Jeg liker å beskrive noe stygt ved å bruke vakre vendinger, og få frem kontrastene. Metal er jo en musikkstil som lett faller inn i et fast spor: «alt er så jævlig, alt er så dystert og jeg er veldig sterk», forklarer han.

- Slayer er et band som kan slenge alt ut på den måten - «Reign In Blood», det er ingen misforståelser der. Men jeg har det veldig bra, og trives godt i tilværelsen. Derfor ser jeg tingene fra utsiden når jeg skriver og noe dystert. Enkelte bruker tekstene som selvterapi, og det er kanskje positivt. Men det kan også bli veldig selvmedlidende, sier Torkjell.

Til høsten skal Audrey Horne ut og spille. Torkjell legger ikke skjul på at rockere på tur kan gi grobunn for gode historier.

- Noen gode turnéhistorier? Det er jo en viktig regel at det som skjer på veien, det blir værende på veien, sier han, men røper likevel litt: