Vannavstøtende maskinhoder

Machine Head
Quartfestivalen
Bendiksbukta

(SIDE2): «Et av verdens beste liveband», skrev Quartfestivalen da det tidligere i år ble klart at Machine Head skulle ta turen til Kristiansand i sommer.

Ingen ueffen beskrivelse det. De amerikanske trachmetal-gutta spiller fletta av de fleste og er et teknisk spektakulært skue på scenen.

Med det blodferske, kritikerbejublede albumet «The Blackening» i bagasjen (10 av 10 i Kerrang!) er det heller ingenting i veien med settlista.

Ta en låt som «Halo» for eksempel. Den spenner over ni minutter og inneholder alt hva et metalhode digger med genren.

Flerfoldige typer gitarriff, gjerne doble, massive speedpartier fulgt av rolige og stemningsfulle balladeseksjoner, melodiøse soloer og full pupp fra alle hold.

Låta er nærmest for en kortversjon av hele konserten å regne. Ekstremt lange og dynamisk komposisjoner med deilige tension/release-overganger som kaster oss opp og ned i spenningskurven.

Vokalist Robert Flynn virket å være i strålende humør i Bendiksbukta mandag. Mellom låtene benyttet han enhver anledning til å skamrose det søkkvåte publikummet som ikke kunne få nok av sine helter.

Det er alltid rørende å se folk engasjere seg så intenst når været er så kjipt, og 38 år gamle Flynn virket oppriktig imponert over de fremmøtte.

Det var riktignok ikke så mange av dem, men dæven så mye liv de lagde.

På vei tilbake til PC’en gikk jeg bak to svært dedikerte fans som hadde hatt en av de mest fantastiske opplevelsene i sitt liv.

De kunne ikke fatte og begripe at folk som var på vei for å se Chris Cornell ikke hadde fått med seg Machine Head og stoppet dem gjerne opp for å fortelle hvilken begivenhet de hadde gått glipp av. Jeg kan ikke annet enn å si meg enig.