Totalt uinteressant

Stella Mwangi
Living for music
MTG

(SIDE2): Hvis du skal kopiere noe er det best å være sikker på at du gjør det minst like bra eller aller helst mye bedre enn utgangspunktet. Stella Mwangi satser isteden på å låne mye fra det meste, og resultatet er meningsløst, kjedelig og uinteressant.

Det er tilsynelatende ekstra strenge regler for hva som er gangbart i r&b-sjangeren for Mwangi og produsentene viser ingen vilje til å gjøre noe eget eller spesielt ut av musikken, men holder seg langt inne på middelveien. Det er naturligvis feil rute i en sjanger som er like mettet som popmusikken. Her gjelder det å stikke seg ut, skal en bli hørt.

«Living for music» prøver seg et sted mellom det minimalistiske og pompøse, men faller gjennom på begge frontene. Det minimale er melodiløst og det pompøse er mektig bare i bruken av klisjeer. Mwangis stemme er anonym, men forsøker å formidle at hun har ben nesa.

Det kan stemme, men når albumet flere enn en gang minner om arrangementene til Marshall Matters blir den unge debutanten forsvinnende liten til sammenlikning.

Albumets rytmetunge låter fungerer best. «Saturday night» og «Go getta» er høydepunkt, men heller ikke her virker det som om sangene når sitt fulle potensial. «Radio tunin’» bør også nevnes blant de bedre låtene på plata, mens det ultraplagsomme «Problems» bare inspirerer til å skrike hold kjeft. Alt i alt: Kjøp noe annet.