Småpent virvar

I Was A King
Old Friends
Hype City / VME

Med debutalbumet for et drøyt år siden inntok I Was A King norsk musikk med garasjeskeiv fuzzpop, til jubel fra kritikermassene og en innsats som førte til spillejobber over det ganske land.

Etter å ha blitt lei sine egne låter, satte frontmann og låtskriver Frode Strømstad seg i vår ned og skrev nye sanger - noe som har resultert i «Old Friends». Og til tross for at låtene er nye, så går det i samme sporet som ved førsteskive.

Det er 60-tallsinspirert indie, 12 låter klemt sammen på rett over halvtimen. Gitar og melodi står sentralt, det samme gjør melodiøs og skjør vokal.

Det er vakkert, pent og rolig - og samtidig litt uferdig og rotete. Til tider såpass pent og rotete at man glipper litt taket og faller litt ut, og savner noe mer å henge låtene på.

«The Wylde Boys» åpner der det sluttet, med gitarer i utemmet galopp, og det avsluttes med tittelsporet, som avsluttes plutselig og uten punktum.

Det kan bety det er mer, men det kan også bety det går enda roligere og uredigert fra nå. Jeg håper virkelig ikke det sistnevnte.