Sjefen over alle sjefer

(SIDE2 MOLDE): Det tar liksom bare noen sekunder å slå fast at den nå 69 år gamle gitarguruen John McLaughlin er sjef – han utstråler det fra han inntar scena i Bjørnsonhuset i møtet med en fullsatt sal med et forventningsfullt og feststemt publikum.

Miles
Siden den store verden blei oppmerksom på McLaughlin på slutten av 60-tallet etter at Miles Davis henta han over til USA, har gutten fra Doncaster vært solid i førersetet når det gjelder et uttrykk som i stor grad har miksa sjangre – det være seg rock, jazz eller etnisk musikk med røtter i India.

Nytt band
Basert på det han gjør med sitt ferskeste band 4th Dimension, så kan det nok hevdes at det er der han er fortsatt.

Det han ga oss på sin første opptreden i Molde på flere tiår var en fusion eller jazzrock-seanse for så vidt full av klisjeer, men det er McLaughlins egne klisjeer og hvem ville ha kritisert Charlie Parker for å spille Charlie Parker eller John Coltrane for å spille Coltrane? Jeg er blant dem som mener at dette har McLaughlin lov til sjøl om det kanskje ikke er så overvettes spennende.

Med en solid kvartett bestående av den indiske trommeslageren Ranjit Barot, den engelske tangentmannen og trommeslageren Gary Husband – de to hadde noen forrykende trommedueller – og den enorme elbassisten Etienne M’Bappé fra Kamerun – med svarte hansker for sikkerhets skyld, blei dette en hyrdestund for gitarfans. Sjøl om alle fikk slippe til i bra monn, så var det utvilsomt McLaughlin og hans monsterteknikk og musikalitet som stod i førersetet.

Sorry purists
McLaughlin sa med et smil i øyekroken at han beklaga overfor jazzpurister – dette kom til å bli en jazzrockseanse og det blei det. Det er det skal være med McLaughlin og posøren – han vet å ta seg ut også – leverte slik en mester skal. Da han spilte oss ut i Moldekvelden med Coltrane-klassikeren «A Love Supreme» var det ingen tvil om at John McLaughlin fortsatt er sjefen.