Sivert Sløyem
Sivert Høyem er best når han rocker det til som på slutten av konserten på Hove.
Sivert Høyem
Hovefestivalen
Amfiscenen
Sivert Høyem har Norges beste rockestemme, punktum. Gåsehuden bare må fram når røsten fra Vesterålen gyver løs på anlegget. Han er også en av våre mest karismatiske vokalister, med et imøtekommende ytre og glimt i øyet. Man føler seg vel i selskap med den høyreiste nordlendingen.
På låtfronten finnes det imidlertid visse spor av svakheter. For det første er Høyem i det store og hele en tregreps-komponist noe som skaper både mangel på spenning og dynamikk.
Dessuten er han fryktelig glad i å legge låtene i ¾. Hele første halvdel av konserten i Amfiet på Hovefestivalen gikk i denne noe sløye taktarten.
Og med Modest Mouse friskt i minne var det ikke fritt for at sjøbeina måtte settes innimellom for å begrense den enerverende effekten av monotoni. Radiohiten «In to the Sea» ble således ikke den høydaren man kanskje hadde forventet.
I siste halvdel av settet drar imidlertid Høyem fram sine mest rocka låter, og berger således mye av inntrykket. Konserten går samtidig, betegnende nok, over i fire-fire og det føles nesten litt befriende å kunne plante beina foran hverandre og bange litt på hodet.
Men Høyem har reddet mange prikker på terningen med røsten sin, så også denne gangen.