Punktert strandsykkel

Glasses Malone
Beach Cruiser
Suburban Noize

Rappere som albumdebuterer når de er 32 år har ofte en lang, intens historie å fortelle, og Glasses Malone som vokste opp under kummerlige kår i Los Angeles, med en mor i fengsel, burde ha mye på hjertet. Heldigvis plager han oss ikke med detaljer om hvorfor denne platen har tatt over 5 år å få gitt ut (lok med musikkselskaper), men California-mannen prioriterer hip-hop-klisjeer og kjedelige konsepter kombinert med blåkledde Crips-referanser fremfor personlige beretninger som kanskje kunne motivert lytterne til å bry seg.

På låten med det corny navnet «Rich N Thuggin’» er refrenget «baby, I’m rich, and I’m thuggin’», mens han på «Dope» forsøker å skape allsang med «I sell dope», noe han gjentar 10 ganger. Gjett hva «I Get Doe» handler om¿ Nuvel, i sjangeren gangsta-rap er det lov å være snever, men problemet til Glasses er at hans personlighet nesten ikke eksisterer. I alle fall ikke på plate. Popforsøket med Akon er brukbart, dog på grunn av Akons skamløse sans for fengende strofer.

Herr Malone er kanskje en tøffing «på ekte», men han er ribbet for stil og «swagger», og blir til en stusselig versjon av The Game. Sistnevnte, som fikk Glasses signert, er ikke med, men gjester som Snoop, Rick Ross og den «nye», unge Watts-pistolen Jay Rock setter hovedpersonen i skyggen. Låtene forsterkes ikke av produksjonen: Lyden av musikk som har ligget på hyllene i mange år.