På mer rocka veier

Huntsville
For Flowers, Cars and Merry Wars
Hubro/Grappa/Musikkoperatørene

Gitaristen (++) Ivar Grydeland, bassisten (++) Tonny Kluften og perkusjonisten (++) Ingar Zach har gjennom sine to første cder på Rune Grammofon vist verden at vi snakker om en trio med en helt spesiell innfallsvinkel til det å skape musikk. Fritt improvisert musikk har ligget i bånn for det meste Huntsville har foretatt seg, men trioen har aldri stått stille og med ”For Flowers, Cars and Merry Wars” tar de oss med til nok en ny holdeplass.

Yoga country, altrock og droneaktig americana er bare noen av merkelappene som har blitt benytta for å beskrive det Huntsville har holdt på med. Samarbeid med heftige amerikanske rockere som Nels Cline og Glenn Kotche fra Wilco og Thurston Moore fra Sonic Youth samt improdronning Sidsel Endresen, forteller en hel del om bredden i Huntsvilles tilnærming og hvor ettertrakta de etter hvert har blitt også ute i den store verden – bandet har også turnert både i Europa og USA flere ganger.

På bandets aller første vinylutgivelse sier de sjøl at de går i en tyngre, mørkere, mer rocka og elektrisk retning. Jeg ser ingen grunn til å bestride det.

På det storslåtte tittelsporet, der Hanne Hukkelberg synger Jonas Howden Sjøvaags tekst, blir vi tatt med på ei nesten 19 minutter lang reise der musikken utvikler seg saaaakte, men med ei helt klar retning. Slik er det for så vidt med de tre andre spora også, som alle er unnfanga kollektivt av de tre, som varer fra et knapt halvminutt til nesten 13 minutter.

Sjøl om musikken nok en gang tar ei ny retning, så tar det ikke lang tid å slå fast at det er Huntsville og ingen andre som er på ferde. De har fått assistanse av miksemester Kåre Chr. Vestrheim, noe som sjelden legger en demper på forventningene.

Hunstville kan med ”For Flowers, Cars and Merry Wars” ha åpna en rekke nye dører og ører. Hvor de dukker opp neste gang er ikke godt å vite – jeg tror neppe Huntsville vet det sjøl heller.