Nostalgisk legende

Ringo Starr
Liverpool 8
Capitol

Ringo Starr, eller Richard Starkey, som han jo egentlig heter, trenger neppe noen omfattende introduksjon. Beatles-trommisen har alltid vært en slags underdog på solofronten sammenlignet med sine tidligere bandkamerater Paul McCartney, George Harrison og John Lennon. Dette til tross for at mannen har gitt ut en respektabel mengde oppegående musikk siden The Beatles kastet inn håndkleet. Spesielt på begynnelsen av 70-tallet.

Ingen sangfugl
Starr er ikke akkurat noen imponerende sanger, men han klarer å holde en tone lenge nok til til at det funker. Og med tanke på hans tidligere utsvevende liv, og ikke minst alder (67 år), er det jaggu godt gjort at stemmen ikke har tatt kvelden for lengst.

På «Liverpool 8» mimrer han blant annet om fortiden med The Beatles. I så måte passer det bra at tittellåten åpner albumet. Det er en grei nostalgitripp med enkelte småpinlige strofer. To eksempler følger: «When I look back, it sure was cool, for those four boys from Liverpool» og «We were number one, and it was fun». Imponerende poesi er det ikke, men melodien holder forsåvidt mål.

Lite nytt
Dave Stewart fra Eurythmics spiller en viktig rolle på dette albumet. I tillegg til å bidra som medprodusent, har han vært med å skrive flere av låtene, samt at han spiller gitar på mange av dem. Stewarts hjelp kommer godt med, for Ringo Starrs komposisjoner er temmelig midt på treet. Han bringer lite nytt til torgs, med unntak av den artige spanskkrydrede «Pasodobles» og en fiffig oppjazzet «Harry’s Song», en hyllest til kompisen Harry Nilsson. Disse to låtene utgjør faktisk albumets høydepunkt. Avslutningsvis får vi et gjenhør med køntrielskeren Ringo Starr i småmorsomme «R U Ready».

Resten av materialet er kort fortalt bleke kopier av noe han selv eller The Beatles har gjort tidligere. Likevel har «Liverpool 8» garantert en nostalgisk verdi for Beatles-fanatikere, men spesielt spennende er albumet ikke.

LES ALLE ANMELDELSER HER