Norsk seier for Rihanna

Rihanna
Loud
Universal

Rett på det viktigste for patriotiske nordmenn: Tor Erik Hermansen og Mikkel S. Eriksen alias Stargate har gjort de tre beste låtene på Rihannas nye plate. Hele verden danser nå til «Only Girl (In the World)», nordmennenes skamløse, David Guetta-aktige dansesviske, og albumets andre singel, Stargates «What’s My Name?», er allerede på førsteplass i USA. Ikke så rart. Det blir nesten ikke mer fengende. Kjemien mellom Ri og den kanadiske hip-hop-hunken Drake føles 100% ekte.

Rettelse, man kan få det mer fengende: Åpningssporet «S&M», hvor det 22 år gamle voldsofferet forteller at hun liker det røft i senga, er drøyt catchy og lyder som enda en internasjonal landeplage. (I omslaget skriver Rihanna: «Stargate, how is it possible that you guys are this fuckin' good?!»)

Heldigvis holder Barbados-fenomenet koken gjennom resten av settet, som er mye lystigere enn sist. Drikkelåta «Cheers (Drink To That)» høres ut som sommerallsang, «Raining Man» med formidable Nicki Minaj er både søt og tøff, mens kjærlighetslåtene (skråstrek sexsporene) er mer freidige enn klissete. Tekstene til Ri er barskere (mer banneord) og lyder mer og mer personlig. Hun fremstår som en genuin livsglad jente – som er glad i en fest. («Sex in the air, I don’t care, I love the smell of it.»

Avslutningen blir svakest, med en unødvendig, ny versjon av «Love The Way You Lie», igjen med Eminem. Men likevel er dette også popmusikk fra øverste hylle. Sammen med Hayley Williams’ «Airplanes» er Rihannas refreng et av årets fineste. Gåsehud de luxe.