Musikken puster
Det er sol, det er sommer og de fleste fryder seg. Det skader ikke med litt vakker kammerjazz heller.
Håvard Graff Knut Mikalsen
Spring River
Villa Records/Musikkoperatørene
(SIDE2): Man skal ha fulgt svært godt med i norsk jazz for å ha god greie på pianisten Håvard Graff og gitaristen Knut Mikalsen. Desto større er overraskelsen når det så dumper en elevert duo-cd ned i postkassa.
Dette er mitt første møte med unge Graff som er født i Tromsø, har studert musikk i Australia og som nå er bosatt i Oslo-området og blant annet spiller i Sandvika Storband. I tillegg til piano spiller han også fiolin, men ikke ved denne anledninga.
Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!
Knut Mikalsen tilhører aldersmessig en noe annen generasjon. På 60-tallet spilte han rock/pop i Vanguards sammen med Terje Rypdal og, som sin noe mer berømte partner derfra, så har det gått stadig mer i jazzretning etter hvert. Mikalsen har blant anna samarbeida og gitt ut flere cder sammen med den framifrå irske gitaristen Louis Stewart.
Her er det likevel ikke snakk om noen generasjonskløft – Graff og Mikalsen snakker sammen som de skulle ha gjort det i åresvis. Dette formatet er sjølsagt svært dristig og ikke minst veldig gjennomsiktig, men de kommer absolutt ut av det med æren i behold og vel så det.
Repertoaret er skrevet av Graff – sju av de 12 låtene – to av Mikalsen, samt Pat Metheny og Lyle Mays overnydelige James, den ganske lite spilte standardlåta Hey There og Skjæraasen og Goksøyrs klassiker Danse mi vise. Det betyr at det er stor variasjon i tilfanget, men alt er basert på at den vakre melodien skal spille hovedrolla.
Graff og Mikalsen gir både låtene, hverandre og oss som lyttere masse luft og rom. De to flytter ikke en eneste merkestein med Spring River, men de formidler masse musikalsk empati med sine tolkninger og samtaler. Det holder lenge det.
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!
Denne saken ble første gang publisert 08/07 2008.