- Levde lenge i mørket
Robert Burås' død og Madrugadas oppløsning gikk hardt inn på Sivert Høyem. Ikke rart hans nye musikalske liv føles som en månelanding.
(SIDE2:) Å lage et nytt soloalbum etter Madrugadas slutt var som en månelanding for Sivert Høyem. Det er derfor albumet også har fått tittelen "Moon Landing".
- Jeg synes også den beskriver hva slags ambisjoner jeg nå har, sier Sivert Høyem til Side2.
Mer fra Side2.no: Besøk forsiden
En musikalsk lukket dør
Det er mye man kan legge i "det utvidede begrep" månelanding. Høyem har gitt ut to soloalbum før. Men dette er Sivert Høyems første soloalbum der han ikke skal vende tilbake til Madrugada. Der 13 års musikalsk streven, historie og liv ble lagt ned for et drøyt et år siden som følge av Robert Burås' død i 2007. Siverts bestevenn som sammen med Frode Jacobsen og Sivert selv skapte en av Norges største musikksuksesser på år.
LES VÅR ANMELDELSE AV MOON LANDING
Etter Roberts død, bestemte det resterende Madrugada at de skulle gjøre den siste skiva ferdig og turnere en siste gang. Det var aldri aktuelt å gjøre noe annet. Det var deres måte å avslutte Madrugada på med verdighet og hyllest. For fansen var det fantastisk, for medlemmene i bandet også veldig tungt.
- Å turnere etter Roberts død, gjorde at vi levde i dette mørket etter ham veldig lenge. For meg personlig var det veldig slitsomt, sier Sivert. Ikke bare hadde han mistet en venn og samarbeidspartner. Han visste også at når turneen var slutt, skulle Madrugada opphøre.
- Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre med meg selv, eller med musikken min. Men jeg var veldig klar for å ta meg god tid, sier han.
Dro på hytta
Den siste turneen bød også på nye vennskap. For Høyems del hans nye samarbeidspartnere gitarist Cato Salsa og trommeslager Børge Fjordheim, som Sivert avslører dyp beundring for. Om det hjalp å ty til fjellet som en ekte nordmann, vites ikke, men det var under to opphold på en hytte på Norefjell at låtene til "Moon Landing" ble spilt inn.
- Jeg har alltid brukt musikken til å starte et nytt kapittel. Cato og jeg ble veldig gode venner og vi er veldig enige om musikk. Det føltes som et band, Jeg har mye å takke de folka for, sier Sivert.
Artikkelen fortsetter under bildet
Det som kanskje overbeviste Sivert Høyem mest, var hans egne følelser under innspillingen. Etter lang tid i sorg og uvisse, følte han plutselig at det kicket til igjen når det låt bra.
- Det har vært veldig positivt, inntil en uke siden. Nå er jeg litt skremt. Men det går vel helst bra, ler han om dagens plateslipp.
Stødig musikalsk sti
Sivert Høyem sier han selvfølgelig fremdeles bærer med seg Robert, hans inspirasjon og vennskap, men at det er godt å legge et kapittel bak seg. Dog trenger ikke Siverts mange tilhengere å frykte at han har hatt behov for å forsøke noe helt nytt.
- Det er godt å bli litt eldre, og bli sikrere på meg selv musikalsk. Men jeg brukte lang tid på å finne mitt uttrykk, så jeg har ikke tenkt å forlate det med det første, heller videreutvikle det jeg har, humrer han. I Høyems musikalske verden betyr det blant annet å tillate for eksempel hint av 70-talls progrock som i Madrugadas sfære var fy-fy.
Han valgte også å benytte den amerikanske produsenten John Agnello som mikset flere av Madrugadas album. Han var begeistret for bandet og begeistret for Sivert Høyems musikalske ideer.
- Man vet jo ikke alltid med de store amerikanske og travle produsentene om de vil gjøre sitt beste. Men Johnny forstår oss og jeg visste at han ville gå inn for oppgaven, sier Sivert.
Får utløp på scenen
Nå gleder han seg til den nye turneen, både i Norge og i utlandet etter hvert. Siste sted blir en prøveklut om han må starte helt på bunnen av eller om det fremdeles ligger noe der etter Madrugada som hadde et stort publikum, men også et stort apparat.
Sivert sier det skal bli godt å ta til scenen. En glimrende måte å få utløp for mye på, som han sier.
- Man blir litt vanskelig å være i lag med når man ikke kommer ut og spiller, smiler han.
