Ikke Sinatra ennå

Michael Bublé
Crazy Love
143 Records/Reprise/Warner Music

(SIDE2): Helt siden debuten i 2003 har det vært liten tvil om talentet til Michael Bublé. Dette er hans fjerde album og 11 millioner solgte eksemplarer forteller det meste om hans popularitet. Også her hjemme har han vært inne på VG lista.

Legender som Tony Bennett og Frank Sinatra og deres musikalske arv har vært og er Bublés utgangspunkt. På sett og vis er det et spesielt startsted for en unggutt, men det mer enn antyder at Michael Bublé er en kvalitetsbevisst herre som legger lista høyt.

LES ALLE MUSIKKANMELDELSENE PÅ SIDE2

Her treffer vi Bublé i en klassisk setting med kjente og tidløse låter som «Cry Me a River», «All of Me», «Georgia on My Mind», «You’re Nothing Till Somebody Loves You», «Stardust», Van Morrisons tittellåt og andre poplåter som Eagles-låta «Heartache Tonight» og Carole Kings «Some Kind of Wonderful».

Det er i slike grenseland Bublé tydeligvis trives: Mye klassisk storbandjazz blanda med en rekke popimpulser og her synger han også en duett med Ron Sexsmith på sistnevntes «Whatever it Takes». Bublé har med seg de beste jazzmusikantene fra den amerikanske vestkysten, det vil si folk som trommeslagerne Vinnie Colaiuta og Peter Erskine, tangentmann og arrangør David Foster og gitaristen Dean Parks. Slikt blir det mye vellyd av, men den store originaliteten og personligheten har likevel ikke dukka opp.

Michael Bublé snakker til mye av det samme publikummet som Jamie Cullum, men i mine ører har han ikke nådd engelskmannen til anklene foreløpig når det gjelder dette med den spesielle faktoren. «Crazy Love» gir oss mye hygge og god bakgrunnsmusikk – og Michael Bublé har ei flott stemme – men likevel tror jeg dette møtet blir fort glemt.