Ikke en Cure-drøm

The Cure
4:13 Dream
Fiction/Universal

(SIDE2): Det finnes album som er så komplette at man må høre dem fra første låt til absolutt site for å få helheten. Samtidig finnes det mange nok av eksempler på album med en eller to gode låter hvorav resten kan hoppes glatt over.

Dette nye albumet av The Cure har blitt et av de sistnevnte. Hvis du vil ha den korte versjonen av denne anmeldelsen så vil vi si følgende: Last ned «The Perfect Boy» og «This. Here and Now. With You» - vurder også «The Only One» om du er stor fan av Roberts stemme. De to andre er gode poplåter i god Cure-ånd, den siste storonani av stemmen til hr. Smith.

Hva så med resten av platen? Vel. Hvis du er av typen som synes at det eneste været som funker er regn, uansett - så vil du kanskje føle at denne platen er greia. Angst er det i hvert fall nok av på den. Her er det lite (bortsett fra to av de tre sangene over) som minner om at fredager er supre dager.

Når i tillegg mange av sangene minner om litt dårlige ideer som ikke har gått mange nok runder rundt i bandet og er generelt litt for anonyme så blir det vanskelig å anbefale noe annet enn å laste ned 2 eller 3 av sangene - og hoppe over albumet. Såpass svake som dette har ikke The Cure vært siden «The Top» i 1984, men den gangen fulgte de opp med mesterverket «The Head on the Door» året etter.

Kanskje kan vi glede oss til neste gang? Du skal i hvert fall være stor fan av The Cure for å like hele dette albumet.