Hva skjedde?
D'Sound anno 2010 er norsk pop på sitt mest middelmådigste. Sjekk ukens anmeldelser.

D'Sound
Starts and Ends
EMI

(SIDE2): Starts and Ends åpner med tittelsporet og det første som slår meg er A-ha. Her har Sjo lært ett og annet av Norges største popband. Men dessverre tar det ikke lange stunden før lydbildet slår alvorlige sprekker.
Alle ukens anmeldelser ser du under
D'Sound er kjente for låter som Smooth Escape, Down on the Street og ikke minst Talkin' Talk. Men det er et unaturlig langt steg mellom D'Sound anno Talkin' Talk og Starts And Ends. Pop har alltid vært krydderet i den funky, jazza, groovy hovedretten. I 2010 er D'Sound kun et popband - og ikke et spesielt interessant et.
Det virker som om tiden har stått stille siden 2006, da vi sist hørte fra bandet. Starts And Ends er lysår unna «den nye popen», muligens med Britney Spears i spissen. Hissig, crispy og hardcore. Her kan det kanskje nevnes at produsenten Jørn Dahl er samme person som drar i spakene for blant andre Kurt Nilsen og Hallelujah-kvartetten.
Melodiene er helt ordinære, arrangementet passe gode på sitt beste. Enda verre er det at Simones fyldige stemme forsvinner i lydmiksen. Her er det lite særpreg å spore. Dessverre. For under overflaten på Live Forever, Good Together og Audition kan vi høre den kvaliteten som skriker etter å slippe unna eldgamle popkonvesjoner. Audition er dessuten låta som strekker seg lengst i retning av crispy og hardcore.
Trommeslager Kim Ofstad forlot D'Sound mot slutten av innspillingen av Starts And Ends. La oss håpe dette ikke betyr slutten for bandet, og at Simone og Jonny finner tilbake til gamle toner. Ellers kan det igrunn være det samme.
Andre anmeldte plater denne uken:
Hurricane Chris - Hyller Halle Berry
Stephen Merritt - Fortsatt magnetisk
Ila Auto - Helnorsk og superamerikansk
Eels - Den ultimate deppeskiva
Tore Johansen featuring Steve Swallow - Ei vakker perle
Agustí Fernández – Barry Guy - Helt andre steder
Oddrun Eikli – Arne Hiorth - Et godt møte