Fortsatt magnetisk
Stephen Merritt og kompani er tilbake. Denne gangen helt realistisk og akustisk.
(Side2:) Forrige gang vi hørte fra Magnetic Fields var det noe mer bråkete enn det du får denne gangen. Her får du kun akustiske instrumenter, men samtidig en salig blanding som egentlig ikke helt høres ut som ett og samme album. Det er forsåvidt ikke negativt ment. Alt for mange artister lager album som blir litt for like. Her er det variasjoner, både musikalsk og teksmessig - alt innenfor en slags folksjanger.
Riktignok er dette ikke Magnetic Fields på sitt beste (nei, det er ikke på nivå med 69 Love Songs, men det ligner både kvalitetsmessig og lydmessig). Samtidig er det en svært hyggelig lytt som sitter enkelt og godt i øret.
En sang som Seduced and Abandonded eller for den sakens skyld The Dada Polka er strålende, og grepet med å dele vokalene mellom tre så forskjellige stemmer gir også albumet noe ekstra.
Helt klart en fin investering hvis du er fan, eller hvis du er ute etter en hyggelig lytt med et morsomt lydbilde.