Hellig-Olava

Ingrid Olava
The Guest
Universal

Ingrid Olava følger opp det spellemannsnominerte «Juliet's Wishes» fra 2008 med «The Guest», og høster fruktene av de mørke melodiene som ble plantet den gang. Forskjellen fra da til nå synes å være en sterkere vilje til å tydeliggjøre Ingrid Olavas uttrykk. Det betyr samtidig å gi sine to makkere Erland Dahlen på trommer og Jo Myhre på bass mer spillerom.

Man hører det tydelig på den tordnende godbiten «Warrior Song» hvor trioen har nærmest likeverdig roller. Det samme skjer igjen på albumets kanskje beste låt, «Treasure and pain» - en musikalsk bombe i sin tilbakeholdenhet, en slags akustisk «Twist in my Sobriety» av Tanita Tikaram møter Tom Waits møter Bo Kaspers Orchester før 2000. Jazzflørtende kommer for øvrig med jevne mellomrom gjennom hele albumet.

Ingrid Olavas stemme er så god og til tider så spesiell at den kan bli en musikalsk eksportvare for Norge. Det blir å trekke det langt å si at vi har fått vår egen Joni Mitchell, men det er kanskje ikke så langt unna heller. Hun skifter fra det sterke og klokkeklare til hese og søkende fra låt til låt, og nesten alltid med en nydelig melodi. Nesten fordi det ikke er snakk om de mest umiddelbare tilnærmingene, men mer dyptgripende komposisjoner som vokser med antall gjennomlyttinger. Det er altså ikke noe negativt, bare ikke så omsvøpsløst.

Dermed mangler «The Guest» den ene låta som kan formidle hvilken storartet utvidelse dette er til de store massene. Jeg håper likevel Olava og Universal velger «Treasure and pain». Liker ikke lytteren den, får han heller lytte til noe annet.

Produsenten Frode Jacobsen, tidligere bassist i det nå oppløste Madrugada, og Ricochets- og My Midnight Creeps-gitarist Alex Kloster Jenssen skal også ha kred for å sydd sammen «The Guest» på slik en eksemplarisk måte. Lett overtar for tungt, melodi for rytme og stillhet av og til for lyd. Og dessuten for ikke å være redde for å bruke store mengder strykere, heldigvis med en nøkkelforståelse for timing og mengde.