Grenseløst

Mina Agossi
Just Like a Lady
Naïve/Playground

38 år unge Agossi er langt fra den første som har gått denne geografiske ruta. Den mest kjente av hennes forgjengere er Angélique Kidjo og med slike døråpnere og med den smeltedigelen Paris er, har Agossi også tilegna seg en enorm palett å hente farger fra.

LES ALLE MUSIKKANMELDELSENE PÅ SIDE2

Siden Agossi cd-debuterte i 2005 har det til nå kommet fire utgivelser til før ”Just Like a Lady”. Mottakelsen spesielt i Frankrike og sør i Europa har vært voldsom og også i USA, der hun har spilt inn en live cd i New York, er hun i ferd med å etablere seg.

Her hjemme derimot har det vært altfor stille rundt Mina Agossi. Hun er en vokalist med mye mer jazz i seg en for eksempel Kidjo, men samtidig henter hun mye fra både rock og pop – her gjør hun blant annet en nydelig og original versjon av Beatles-låta ”And I Love Her” – fransk kabarettradisjon og afrikansk musikk. Hun synger på både fransk og et feilfritt engelsk og hun er også en uttrykksfull vokalist når hun bruker stemma ordløst.

Mye av stoffet har hun skrevet selv, men hun kler også standardstoff som ”There’s a Lull in My Life”, ”Waters of March” og ”When the Saints Go Marching In” har aldri vært tolket i nærheten av det Mina Agossi gjør – hun tar enkelt og greit klassikeren med til et nytt sted. Når hun også gjør noe av det samme med Jimi Hendrix’ ”Burning of the Midnight Lamp”, så bør det være innlysende at Mina Agossi har noe helt spesielt å fare med.

Med seg har hun et kjerneband bestående av bassisten Eric Jacot, trommeslageren Ichiro Onoe, tangentmannen, gitaristen og elektronikeren Phil Reptil og perkusjonisten Bachir Sanogo. Oljefatunikumet Andy Narell og perkusjonisten Daoud David Williams bidrar også med en hel del krydder. Selv om dette stort sett er ukjente størrelser for oss, så er det formidable musikanter hun har med seg.

Første arrangør som får Mina Agossi på plakaten her hjemme har garantert gjort et scoop. Inntil det skjer kan vi kose ofte og mye med ”Just Like a Lady”.