Gi denne mannen Fritt Ord-prisen

Terje Tysland
Liddeli Gla
MBN

Terje Tysland ga ut 20 plater i perioden 1977 til 2004 etter at Prudence (med Åge Aleksandersen) ble oppløst. Den siste kom i 2004 så fansen har ventet i fem lange år på at Terje skulle komme tilbake.

Hvis man kaller dette et comeback så bør det sammenlignes med Drillos på landslaget. Terje Tysland viser på de 11 sangene på denne platen at han i hvert fall er den nest beste artisten fra Namsos. Det er mer liv, mer sjel og mer humor i det Terje kommer med enn du kan forvente av mange artister i dag. Ett eksempel er fra en av de aller beste sangene på platen: «Æ koinn ha vorri lensmann»:

«Æ koinn ha vorri konge og kjennt Ari Behn.»

Terje er likevel best når han drar litt på og rytmen slår som karsken slår i bakhodet dagen etter. Balladene sitter ikke like godt, og det kan bli litt for mye patos i sanger som «Endelig bestemt mæ» og «Gi meg en heilt ny vår.» Sangene er ikke dårlige i seg selv, men sammenlignet med en sang som «Kom igjen» som innbyr til automatisk allsang så blir det litt for svakt.

At Tysland behersker det som ofte kalles som «trønderrock» (som man nok kan si at hans tidligere bandkamerat Åge har forlatt) så er det bare å høre på sangen «Sei ka du vil.» D.D.E. har aldri vært i nærheten. Verken musikalsk eller tekstuelt. Det er årets herligste angrep på det å være politisk korrekt, og ikke en latesomgangster-rapper fra Oslo øst eller vest har vært i nærheten av å være så sint. Sangen i seg fortjener Fritt Ord-prisen.

«Sei akkurat ka du vil, men forsiktig ka du sei om folk som snakke et anna språk/For sei du jævla muslim bli det litt av et ståk/Og sei du jævla jøde blir det helvetes te bråk.»

Eminem hadde vært stolt.

Dette albumet er en klar anbefaling til alle som har vært i nærheten av å like Terje Tysland. For fans av annen trønderrock som ikke har oppdaget Terje er det bare å si: Dette er ekte vare. Dette er ordentlig hjemmebrent, og ikke kjøpsprit. Bare Terje tar fram enda mer rockefot neste gang så blir det enda bedre. Nå skal jeg høre på tittelsporet igjen. Hvis man blir ikke blir «liddeli gla» av den sangen vil man aldri bli det.