Geniale, men undervurderte

(SIDE2): Side2 har plukket frem fem artister vi mener det er på høy tid får sin fortjente og faste plass i solen.

Noen av disse er ikke lenger i blant oss, men fellesnevneren her er at alle fem burde hatt sitt navn og virke skrevet inn med gullbokstaver på musikkhistoriens store skrytevegg.

Les videre for historien om artistene verden glemte!

Få nytt fra Side2: Klikk her!

James Jamerson
Som den ofte ukrediterte husbassisten til legendariske Motown Records har superbassisten James Jamerson spilt på flere hits enn de aller fleste musikere. I plateselskapets gullalder var Jamerson med på blant annet «For Once In My Life» av Stevie Wonder, «My Girl» av The Temptations, «You Can't Hurry Love» av The Supremes og på nesten hele Marvin Gaye-skiva «What's Going On», for å nevne noen eksempler.

Selv om 60-tallsbassister som Paul McCartney (The Beatles) og John Entwistle (The Who) har uttrykt sin begeistring for mannen, fikk han aldri sin akk så fortjente anerkjennelse mens han levde.

- Han var min helt, fordi han var så dyktig og melodisk, uttalte Macca i et intervju fra 1995.

Fattig, alkoholisert og bitter over sin posisjon i musikkbransjen døde Jamerson av komplikasjoner fra skrumplever, hjertefeil og lungebetennelse i 1983. En av tidenes største bassister gikk bort på en uendelig trist måte, bare 47 år gammel.

Video: Se og hør James spille sin berømte basslinje fra «What's Going On» live med Marvin Gaye

Artikkelen fortsetter under videoen

Scott Walker
En av tidenes største croonere holder fortsatt koken den dag i dag, 66 år gammel. Men selv om han nøt relativt stor kommersiell suksess i hjemlandet Storbritannia med The Walker Brothers og sine tidlige soloplater, er det fortsatt et mysterium hvor kriminelt oversett Walker er av den gemene hop.

Hans varierte og innholdsrike diskografi inneholder musikkskatt på musikkskatt, men helt siden hans glimrende album «Scott 4» fra 1969 ikke en gang kom på salgslistene, har Walker levd et liv i utkanten av bransjen.

- Jeg har blitt platebransjens svar på Orson Welles. Folk vil spise lunsj med meg, men ingen vil finansiere filmen. Når jeg lager en ny plate håper jeg fortsatt på at jeg blir spurt om å lage en til. Men når det skjer bare hvert tiende år blir det vanskelig, uttalte Walker til The Independent i 1995.

At denne mannen kan kalle folk som David Bowie, Radiohead og Damon Albarn fra Blur for sine fans er vel grunn god nok til å nærmest kreve at Walker blir sjenket sin velfortjente legendestatus mens han fortsatt er i live?

Video: Scott Walker synger Jacques Brels «Mathilde» i sin første TV-opptreden som soloartist

Artikkelen fortsetter under videoen

Silver Apples
Denne New York-duoen startet opp i kjølvannet av rockebandet The Overland Stage Electric Band, og besto inntil 2005 av vokalist/låtskriver Simeon og den nå avdøde trommeslageren Danny Taylor.

Fra 1967 til 1969 var Silver Apples i forkant av utviklingen som en av de aller første artistene som inkorporerte elektroniske instrumenter i et utvidet rockbegrep.

Selv om Kraftwerk og resten av de tyske krautrockerne naturlig nok har fått mye av æren for å ha tatt popmusikken i en mer elektronisk retning, skal man likevel ikke undervurdere betydningen av Silver Apples to plater «Silver Apples» (1968) og «Contact» (1969).

Simeon spiller fortsatt under navnet Silver Apples og senest denne måneden var han i Tokyo for å spille klassikere som signaturlåta «Oscillations» og «Lovefingers».

Lytt: Silver Apples på Myspace

Artikkelen fortsetter under bildet

Meat Puppets
Cowpunk-pionérene i Meat Puppets vil for alltid huskes best for deres opptreden sammen med legendariske Nirvana på klassikeren «Unplugged in New York». Brødrene Kirkwood fikk en av tidenes muligheter da de ble håndplukket ut av obskuriteten av datidens største rockestjerne, som valgte å synge hele tre av låtene fra Meat Puppets' andre skive «Meat Puppets II».

Cris og Curt var da også med på scenen og backet Cobain og hans menn, og eksponeringen som fulgte med å delta på det mange i ettertid ser på som Nirvana-vokalistens farvel til verden gjorde at guttas neste album «Too High To Die» solgte mer enn deres sju første album til sammen!

Selv om Meat Puppets ble oppløst i både 1996 og 2002, har disse seiglivede og dopglade karene alltid kommet tilbake med kritikerroste album til glede for deres få, men trofaste fans. Mangel på kommersiell suksess kan uansett ikke ta fra Kirkwood-brødrenes deres innflytelse på amerikanske indiehelter som Nirvana, Dinosaur Jr. og Pavement.

Lytt: Meat Puppets på Myspace

Spain
Med aldeles nydelige debutskiva «The Blue Moods Of Spain» i 1995, burde den sjenerte Josh Haden (sønn av jazzlegenden Charlie) og hans Spain blitt megastjerner.

Men deres innadvendte og minimalistiske tilnærming til melankolsk popmusikk gjorde at den gemene hop aldri helt fikk øynene opp for fantastiske låter som «Untitled #1» (se video under), «Ten Nights» og ikke minst «Spiritual», som senere ble udødeliggjort av ingen ringere enn Johnny Cash.

Etter to flotte plater til ble bandet dessverre oppløst i 2001, og det virket lenge som om Haden hadde gitt opp tanken på et nytt Spain-album. Men i 2007 blåste han liv i prosjektet, og en ny plate med nye bandmedlemmer skal etter sigende være klar i løpet av 2009.

Vi gleder oss!

Video: Spain - «Untitled #1» (live)