Fri flyt

Joe McPhee/Paal Nilssen-Love
Red Sky
PNL Records/paalnilssen-love.com

MoE
Oslo Janus
conradsound.com

Tenorsaksofonisten og trompeteren (lommetrompet) Joe McPhee er med sine 73 år en av de virkelige veteranene innen frijazzen. The hardest working man in jazz, vår egen supertrommeslager Paal Nilssen-Love, er noen tiår yngre, men du verden som de snakker det samme språket. Her møter vi de to på konsert under Kongsberg Jazzfestival i 2008 og vi får være med rundt 30 minutter, delt opp i fire låter “komponert” av McPhee og Nilssen-Love samt en versjon av Duke Ellingtons “Come Sunday” som hertugen neppe hadde sett for seg, men som han sikkert hadde kommet til å applaudere. Dette er to toppmusikanter som har funnet hverandre og som er utstyrt med ører så store som kasserollelokk. De fører samtaler som det alltid er like spennende å følge med på og sjølsagt kommer aldri disse samtalene til å bli gjentatt. Hva bildet på selve cden skal fortelle oss foreslår jeg at hver enkelt spør PNL om når de støter på han!

Bak bandnavnet MoE finner vi bassisten og vokalisten Guro Skumsnes Moe, trommeslageren og støymakeren Joakim Heibø Johansen og gitaristen Håvard Skaset. Ingenting av dette finner vi ut av verken på coveret eller på presseskrivet, men den som leter, den finner. Bandet har eksistert siden 2008 for å lage en kobling mellom punk og støy. De fire “skivene” som har kommet ut tidligere, har passert under min radar, så det var på høy tid at jeg fikk oppleve denne energiutladninga. Det er høyt, det er kraftig, det er hemningsløst og et rop om at de har noe eget på hjertet som er så langt fra A4 som vel tenkelig. Hvor rocken starter, støy fortsetter og hvor improen kommer inn, er ikke godt å si, men det er heller ikke så viktig.

MoE kan helt sikkert snakke til publikum som befinner seg nesten hvor som helst på den musikalske skalaen bare de har åpne ører og andre åpne sanser. Guro Skumsnes Moe har blitt sett på som et stort talent og bekrefter her at hun mye eget å komme med.