Først og fremst et liveband

Datarock
Red
YAP Records/VME

Bergensbandet Datarock har i manges øyne (inkludert undertegnedes) levd litt vel lenge på signaturlåta «Fa Fa Fa», så at de nå for første gang siden 2005 kommer med nytt materiale er i høyeste grad på tide.

Gutta har alltid først og fremst vært et liveband, så det er passende at «Red» åpner med publikumsjubel og den, hva skal vi si, rocka og bassdrevne «The Blog». «Give It Up» er en funky og uptempo fortsettelse før den første virkelige højdaren kommer med «True Stories».

Interessant nok består teksten til denne überfengende saken utelukkende av sangtitler fra det legendariske new wave-bandet Talking Heads - et fiffig grep som funker overraskende bra. Jeg vet ikke hva dette sier om Datarocks øvrige lyriske evner, men når refrenget er så catchy som dette kan det være det samme!

Andre heltreff blant de 13 låtene er popfrekkasen «The Pretender», kjærlighetslåta «Amarillion» og den (morsomt nok) dansbare «Dance!». Utover dette er det dog ikke all verden å juble for her.

Joda, bergenserne gir oss som vanlig mye energi, spilleglede og snertne pophooks. Men ta for eksempel en låt som «Molly», en hyllest til 80-tallshelt og «Breakfast Club»-skuespiller Molly Ringwald. De riktige retroreferansene er såvisst på plass, men symptomatisk nok greier ikke Datarock å bevege eller engasjere i stor nok grad utover det faktum at de bedriver godt håndverk.

«Red» inneholder dog tilstrekkelig med singelkandidater til at oppturen vil fortsette, men som album er dette både ujevne og til tider anmasende saker.