Fjortisenes kveld
Noen ganger trenger man bare hip hop-gutta.
(SIDE2): Ofte er de eldste best – andre ganger ikke. Og denne kvelden vant fjortisene – i alle aldre.
Dagens anmeldelser:
Madness: Fin årgang
Doves: - Mer gitar, gutter!
Lilly Allen: Tok balletak - til slutt
Asher Roth
Asher Roth har blitt kalt den nye Eminem på grunn av sin hvite hud, og det vet han å bruke - 8 miles-duden, ikke huden. Så for å få opp stemninga ytterligere, så smalt han like godt i gang en av sin litt eldre kollegas låter tidlige i settet – til vill begeistring fra publikum. Og det et publikum som (noe overraskende) ikke bare besto av smårips med pulesveis og hengende perleøredobber. Derfra og inn kjørte han på med morsomheter, vill hopping, publikumsfrieri og boybanddansing. Kudos!
Den lille reka klarte å fange publikum der de vil fanges – hoppende, smilende og veeeeldig fornøyde. Kall mannen hva eller hvordan du vil, men han kan skape collegefest – også på Øya.
Hello Saferide
Svenske Annika Norling har blitt beskrevet som det svenske svaret på Ane Brun, en sammenligning som slett ikke er negativ. Og det var da også likheter å spore – sarthet blandet med voldsomhet, i svært fengende låter. For et relativt Øya-slapt ettermiddagspublikum var det rette oppskriften for de som liker å høre gode låter, uten for mange øl innabords.
Thåstrøm
Med en knallsterk og fersk plate i bagasjen hadde Ebba Grön-legenden Joakim Thåström alle forutsetninger for å gjøre en sterk opptreden i Middelalderparken. Og den intense 52-åringen skuffet ikke med et sett hvor hovedvekten lå på den flotte skiva «Kärlek är för dom». Hvem sa det ikke gikk an å eldes med stil for en gammel pønker?
Kvelertak
Endelig ble Odden-scenen innviet med et ordentlig hardslående band for dagen. Med rølpete og rumpefiksert hardcore, med en melodilinje preget av mer klassisk rock som AC/DC og Maiden, ga årets zoomvinnere Kvelertak de uforberedt bakoversveis.
Datarock
Bergenserne var som vanlig tøffe i joggedress på Øyafestivalens hovedscene fredag kveld. Det var kanskje ikke stappfullt ennå da partyrockerne spilte opp til dans, men som akkurat passe kul og lettbent musikalsk festivalbeholdning funker Datarock alltid fint. Det var også befriende å bivåne Datarock med mye nytt låtmateriale i bagasjen etter å ha hatt fornemmelsen av «Fa Fa Fa» i litt for mange år nå.
2260