Fin årgang

Høy feelgood-faktor med gamlegutta i Madness på Øya.

Publisert

Konsert
Øyafestivalen
Madness

Det skumle med å være så kjent for en enkelt låt som Madness er for deres udiskutabelt største hit «Our House», er at man hele tiden står og venter på den. Men det legendariske London-bandet er mye mer enn som så, noe de også viste som headlinere på Øyafestivalens tredje dag.

Gutta er først og fremst kjent for å være en viktig del av artistene som sørget for å få den utskjelte sjangeren ska tilbake på moten tidlig på 80-tallet. Selv om de kanskje aldri fikk kred for dette utenfor de britiske øyer (Rolling Stone beskrev de sågar som «Blues Brothers med engelsk aksent»), kan ikke noe frarøve bandet deres fortjente plass i musikkhistorien.

Og når en ska-skeptiker som undertegnede faktisk koser seg på Madness-konsert sier det ganske mye om deres evner som liveband!

Etter en flott cover av Max Romeos udødelige reggae-klassiker «I Chase The Devil» midtveis i settet, er Madness og publikum blitt så varme i trøya at resten av konserten blir en herlig parademarsj med skyhøy feelgood-faktor.

Når vi endelig også får monsterhiten «Our House» og flotte «It Must Be Love» mot slutten er de bare å ta av seg hatten. Sammen med de mange gratistilskuerne på brua over motorveien koste vi som var i Middelalderparken oss rett og slett gløgg i hjel med 80-tallsheltene i Madness!

2260