Et geni i 100

Django Reinhardt
Djangologie
EMI France/EMI

Django Reinhardt blei bare 43 år. Til tross for at ei alvorlig brannulykke førte til at to av fingrene på venstrehånda ikke var «brukbare», så skjønte også hans samtid at det var et musikalsk geni man hadde med å gjøre. Django, han er en av dem vi kan være på fornavn med, var i besittelse av en teknikk som nesten ikke var – eller er – mulig å forstå, men først og fremst så skapte han et uttrykk eller en musikalsk sjanger så unik at verden fortsatt, 57 år etter hans bortgang, omfavner både Django og stringswing, sigøynerjazz eller hva man enn ønsker å kalle musikken.

Django tok med seg djupe impulser fra sin sigøynerkultur og fusjonerte den på et elegant og totalt nytt vis med jazzen som hadde kommet over Atlanterhavet. Han samarbeida etter hvert med mange av de store navnene innen jazzen og her får vi mange strålende eksempler på det med Benny Carter, Coleman Hawkins og Rex Stewart. Likevel er det Djangos utrolige samarbeid med fiolinisten Stéphane Grappelli og deres Quintette du Hot Club de France som skiller seg mest ut.

I forbindelse med markeringa av 100 års dagen for Djangos fødsel så har altså EMI France valgt å gi ut igjen denne fantastiske samlinga med 20 cder og nesten like mange timer med musikk. Har jeg skjønt det rett blei herligheten første gang utgitt i 1971, men dette er første gang den forefinnes som cder. Kvaliteten lydmessig er fra helt akseptabel til helt glitrende og bedre dokumentasjon på hva og hvem Django Reinhardt var er vel neppe mulig å få.

Her hjemme har Jon Larsen med sitt Hot Club de Norvège og med den årlige Django-festivalen mer enn gjort sitt for å holde Djangos arv i hevd. Likevel er det alltid slik at ingenting kan konkurrere med originalen og ”Djangologie” forteller oss nok en gang at det er riktig.

Dette er enkelt og greit testamentet over et geni – intet mindre.