Et fantastisk møte

Michel Godard
Monteverdi – A Trace of Grace
Carpe Diem Records /Naxos Norway

Michel Godard er en 51 år gammel franskmann som er kjent i jazzkretser som en av verdens desidert ledende tubaister. Mannen er i besittelse av et uttrykk som er uten begrensninger på det store hornet. I tillegg spiller han også et helt spesielt blåseinstrument som heter serpent, som mange regner som den opprinnelige tubaen, og som ser ut som en buktende slange! Denne gangen har han lagt igjen tubaen hjemme og spiller kun serpent samt bass på ett spor.

Fra Godard var guttunge har han vært overbegeistra for den italienske komponisten Claudio Giovanni Antonio Monteverdi (1567-1643). Monteverdi skrev nydelig musikk som kryssa grensa mellom renessansen og barokken. Veien fram til denne unike innspillinga har vært spesiell og lang, men da de 6 musikantene samla seg på et kloster i Frankrike i mai/juni i år, så hadde Godard planen klar.

Godard har spilt med alt og alle innen jazz og samtidsuttrykk. Dessuten har han også jobba med en rekke klassiske musikanter. Ideen hans her var å samle folk fra den klassiske verden og fra jazz for å sette Monteverdis musikk inn i ei ny ramme. Du verden som han har greid det – dette er nemlig intet mindre enn unik musikk.

Fra jazzverdenen har Godard invitert med seg saksofonisten Gavino Murgia som også er i besittelse av ei helt utrolig ”sang”stemme som vil gjøre de fleste, sjøl langt framskredne strupesangere fra Tuva-regionen, misunnelige. Jeg har aldri hørt ei slik utrolig stemme før! Dessuten er elbassisten over alle elbassister, Steve Swallow, smakfullt til stede og han har også skrevet to låter for anledninga. Den klassiske sfæren er representert ved theorboisten – en slags langhalsa lutt – Bruno Helstoffer, sangeren Guillemette Laurens og fiolinisten Fanny Paccoud. Til sammen utgjør disse seks et ensemble verden aldri har hørt maken til.

De 6 var samla i klosteret – for en akustikk! – i ei lita uke og satte sammen et repertoar av melodier skrevet av Monteverdi, Godard og Swallow. Det er så gjennomført vakkert og originalt at ord i liten grad blir dekkende.

Her skjønner vi at sjangergrenser blir viska ut fortløpende – her er det musikanter med vidåpne ører og andre sanser som møtes og som synes det er fantastisk å kunne skape musikk sammen med et unikt utgangspunkt. Om du var i tvil om elbass kunne passe sammen med en langhalsa lutt og en serpent, så får du altså svaret her – vakrere og mer unik blir sjelden musikk.

Michel Godard har fått oppfylt drømmen sin. Vi har fått musikk i gave som vi aldri har drømt om.