En skjult skatt

Terje Bjørklund
Yesterday Song
Reflect/MusikkLosen

Terje Bjørklund, født og oppvokst i Narvik, er ikke blant de mest kjente navna i norsk jazz. Årsakene kan nok være mange, men det at han la pianospillinga på hylla i 1982 er sjølsagt en viktig grunn for det. For de som har fulgt spesielt godt med i det som har skjedd i norsk jazz fra midten av 60-tallet og fremover, er likevel Bjørklund en svært viktig og sentral skikkelse. Det kan blant annet nevnes at han fra 1965 til 1970 var fast medlem i bandene til både Jan Garbarek og Karin Krog og når amerikanske stjerner som Phil Woods, Dexter Gordon, Art Farmer, Jimmy Heath, Clifford Jordan, Clark Terry, Johnny Griffin eller Art Taylor ankom hovedstaden, så var det Terje Bjørklund som blei ringt opp for å ta seg av kompjobben. Etter «seriøse» musikkstudier i Oslo, blei Bjørklund ansatt ved Musikkonservatoriet i Trondheim på begynnelsen av 70-tallet og i 1979 starta han den etter hvert så berømte jazzlinja som han bygde opp og leda i 15 år. I 1983 fikk Bjørklund norsk jazz’ høyeste utmerkelse, Buddy-statuetten, og siden har han prioritert komponering – i all hovedsak innenfor den klassiske sjangeren. Med denne utmerkede dobbelt-cden får vi heldigvis stifte bekjentskap igjen med både den strålende jazzkomponisten og pianisten. Dette er utrolig nok Terje Bjørklunds aller første cd under eget navn og sjelden har uttrykket bedre seint enn aldri passa bedre!

I 2009 tok Trondheim Jazzfestival initiativ til at Bjørklund skulle skrive bestillingsverk i forbindelse med markeringa av jazzlinjas 30 års jubileum. Hvem sin fortjeneste det var at Bjørklund faktisk ville spille sjøl også vet jeg ikke, men både ideen og utførelsen er i alle fall laudabel og vel så det. Verket heter «The Wedding» og tittelen henspeiler på møtet mellom sjangre på Konservatoriet. Her inviterte Bjørklund med seg tidligere studenter fra jazzlinja fra forskjellige epoker: Tore Brunborg (saksofon), Arve Henriksen (trompet, vokal), Kirsti Huke (vokal), Nils-Olav Johansen (gitar, vokal), Trond Kopperud (trommer) og Jon Rune Strøm (bass) samt cellisten Øyvind Gimse og bratsjisten Bergmund Skaslien og TrondheimSolistene. All musikken er nyskrevet og det førte også til ny musikk til tekstene til «Amazing Grace» og «Motherless Child» og vi får være med på urframføringa fra Dokkhuset i Trondheim i juni 2009. Vi blir invitert med på ei vakker, melodisk reise med røtter i det meste av moderne musikk der sjangre ikke betyr noe som helst. Sammensetninga av musikanter fra diverse generasjoner forteller oss også en hel om visjonen til Bjørklund og den bare understreker at uansett hvor de kommer fra musikalsk, så synes de voldsomt om rammene Bjørklund har lagt for «The Wedding». Dessuten er pianospillet til Bjørklund det beste beviset tenkelig på hva vi har gått glipp av de seineste tiåra. Han var en av kongerikets aller beste pianister i den moderne, melodiske gata med utgangspunkt i bebop – og han er det fortsatt.

Den andre cden, «Jazz Tracks», er henta fra noen av Bjørklunds musikalske møter mellom 1972 og 1982. Vi får også tre spor med han som solopianist og ellers et livespor med Bjørn Alterhaug, Jon Christensen og Knut Riisnæs fra den legendariske klubben Trubadur i Trondheim, tre spor med Alterhaug eller Jan Erik Kongshaug på bass, trekkspiller Asmund Bjørken og Kjell Johansen på trommer, to fantastiske spor med «purunge» Tore Brunborg (saksofon) og Nils Petter Molvær (flügelhorn!!), før de fikk gjennombruddet med Masqualero, Alterhaug og Ernst Wiggo Sandbakk på trommer, et duospor med Alterhaug, et spor med Svein Erik Gaardvik (trommer), Bjørn Holmvik (bass), Kongshaug (gitar) og Frode Thingnæs (trombone) før det hele blir avslutta med rosinen i pølsa: To livespor fra Sogn Studentbys Jazzclub i Oslo med maestro Dexter Gordon på tenorsaksofon og vokal og med Ole Jacob Hansen på trommer og Terje Venaas på bass. Dette historiske tilbakeblikket forteller oss med all ønskelig tydelighet hvilken enorm pianist og autoritet Terje Bjørklund var også den gangen og hvorfor «alle» ville ha han med.

«Yesterday Song» er en voldsom manifestasjon, bekreftelse og dokumentasjon av hvilken fantastisk pianist og komponist Terje Bjørklund var og sikkert også er. Kan noen sørge for at han kommer ut av sitt eksil nok en gang? I mellomtida finnes det veldig mye strålende musikk å hygge seg med her.