En franskmann i New York
Lett omskrevet fra Stings hitlåt – pianisten Jean-Michel Pilc passer utmerket i jazzens hovedstad
Jean-Michel Pilc
True Story
Dreyfus Jazz/MusikkLosen
(SIDE2): Jean-Michel Pilc er sjøllært pianist som satte kursen for USA i 1995. Han er et ypperlig bevis på at man ikke trenger all verdens konservatorieutdannelse for å nå toppen – Pilc er i besittelse av en teknikk som får eksperter til å sammenlikne han med giganter som hans avdøde landsmann Michel Petrucciani, McCoy Tyner og Cecil Taylor. Spesielt er hans tohåndsteknikk – han er i stand til å fortelle parallelle historier med venstre og høyre hånd – noe som bare de aller beste er i stand til.
Pilc har akkurat runda 50 og er åpenbart på toppen av sin karriere. Han imponerte voldsomt under sitt besøk under Moldejazz for noen år siden både som solopianist og som leder av sin egen trio og her møter vi han i sistnevnte utgave. Med seg har Pilc en av jazzens aller største og mest smakfulle trommeslagere siden 60-tallet og fram til i dag, Billy Hart, og nok en utlending som har bosatt seg i New York, russeren Boris Kozlov på bass.
I tillegg til Franz Schuberts Relic og standardlåtene Try to Remember og My Heart Belongs to Daddy, får vi en rekke låter signert Pilc, blant annet en femdelers suite, som forteller oss at han er en komponist langt der fremme også.
Vi får møte en musikant med gir oss musikk med impulser fra både klassisk musikk og jazz og sjelsfrendene Hart og Kozlov er lydhøre medspillere som passer uttrykket til Pilc veldig bra.
Dette er original triojazz servert av en av de beste anno 2010.03.16